English
version of this page
Budskap fra Include
Etter 7 år med samfunnsvitenskapelig forskning: her følger viktige budskap fra forskningssenteret Include rettet mot beslutningstakere og andre praktikere.
Grunnleggende premisser
- Energi er en knapp ressurs
- Energiomstilling er mer enn teknologi og marked; det er behov for systemendring
- Energi er mer enn direkte energibruk
- Rettferdighet må være et styrende prinsipp i omstilling
- Energiomstillingen bør handle om prioritering av knappe ressurser og natur
- Energiomstillingen må ha kontinuerlig framdrift for å lykkes
- Gode lokalsamfunn er en forutsetning for bærekraftig omstilling (økonomisk, sosialt og miljømessig)
Syv hovedbudskap
1: Energiomstillingen må bli mer sosialt rettferdig
- Rettferdig energiomstilling fordrer åpnere beslutningsprosesser til rett tid. Slik kan flere delta og få meningsfull innflytelse.
- Prognoser og politikk for framtidig energiproduksjon og -forbruk bør hensynta muligheter for reduksjon av forbruk – og prioritere mellom ulike formål for forbruk.
- Planlegging av ny nettilknytning bør prioritere mellom ulike formål for forbruk.
- I praksis er energisystemet ikke politisk og sosialt nøytralt. Velferdsspørsmål må hensyntas i utforming av markeder, reguleringer og støtteordninger.
- Hensyn til innbyggeres livskvalitet og minoriteters rettigheter må representeres sterkere i beslutningsprosesser i energipolitikken.
- Spenninger mellom lokale og sentrale interesser i energiomstillingen kan utfordre legitimitet og hindre omstilling. Man må jobbe systematisk for å håndtere konflikter og unngå polarisering.
- I utvikling av ny fornybar kraftproduksjon må lokalsamfunn få større eierskap og nytte av investeringene.
- Støtteordninger til lavutslippsteknologi og omstillingstiltak for husholdningene bør i større grad målrettes mot de gruppene som trenger det mest.
2: Vi trenger ny politikk for bærekraftig forbruk
- Vårt materielle forbruk bør komme høyere opp på den politiske agendaen gjennom politikk som reduserer forbruk på en rettferdig måte.
- Normer og politikk bør framsnakke «tilstrekkelig forbruk» med livskvalitet for alle.
- For at omstillingspolitikken skal være effektiv og oppfattes rettferdig, må den sørge for at husholdninger med høyest inntekt og utslipp også må bidra mest til forbruksreduksjon.
- Ulike grupper har ulike forutsetninger for å ta bærekraftige valg. Dette bør gjenspeiles i politikkutforming.
- Det er behov for å etablere og videreutvikle markeder og mekanismer for forbruksreduksjon, for eksempel reparasjon.
- Utdanning på grunnskole- og videregåendenivå bør i sterkere grad adressere en rettferdig klima-, miljø- og energiomstilling, inkludert vårt materielle fotavtrykk.
3: Vi trenger en grønn og rettferdig mobilitetspolitikk
- Bompenger, parkeringsavgifter, fjerning av parkeringsplasser og stenging av gater er upopulære, men effektive klimatiltak. Aksepten for tiltak øker når det følger med goder, som for eksempel gang- og sykkelveier.
- Dagens klimatiltak treffer svært ulikt geografisk og dette må hensyntas i politikkutforming: Der det er lett å reise kollektivt, er det gjerne dyrt å bo, og de med lave lønninger (mange i samfunnskritiske yrker) presses ut av byene. I periferien er kollektivtilbudet dårligere.
- Elbilpolitikken belønnet dem med høy inntekt. Klimatiltak som bompenger rammer skjevt blant bileiere: Tiltakene er mer belastende for dem med lav inntekt som gjerne har lengst vei til jobben.
- Grønn mobilitetspolitikk, for eksempel veiavgifter og kollektivtilbud bør avveie hensynene til effektivitet og velferdsspørsmål.
4: God by- og samfunnsutvikling er energieffektiv og rettferdig
- Fortettingsprosjekter kan gi energieffektiv byutvikling, men ikke nødvendigvis god samfunnsutvikling. Den prosjektbaserte byutviklingen gjør det vanskelig å planlegge helhetlig på en måte som sikrer gode nærmiljøer og velferd for hele befolkningen, inkludert sårbare grupper.
- Fortetting nær knutepunktene i kollektivtransportsystemet er energieffektivt, men kan gi negative konsekvenser for tilgangen til rimelige boliger. Blir prisene høye, presses beboere (leietakere) til å flytte ut, mens andre med lav inntekt ikke klarer å etablere seg der.
- Energieffektiv og prosjektbasert fortetting kan gjøre det vanskelig å bygge og opprettholde sosiale infrastrukturer (fysiske møteplasser og sosialer institusjoner som er viktige for menneskelige relasjoner og samhandling).
- Løsningen er at byutviklingen ikke bør overlates til private utbyggere i så stor grad som i dag. Kommunen bør ta en sterkere rolle i byutviklingen og prioritere utvikling av sosial infrastruktur. Inkluderende boligpolitikk bør styrkes, og det bør tilbys flere offentlige boliger.
5: Energiomstillingen må være geografisk rettferdig
- Grønn omstilling oppfattes ofte som et urbant fenomen. Bærekraftige byer og sentrumsområder har i en del tilfeller blitt eksklusive. Det kan øke den sosiale og kulturelle polariseringen mellom sentrum og periferi.
- Rettferdighet mellom by og land krever at man anerkjenner og belyser hvordan byer og sentrale områders behov legger beslag på mindre steders naturressurser (for eksempel areal) og at mindre steder kompenseres for dette.
- Små kommuner har betydelige ressurser som er viktige for omstilling, men samtidig særskilte utfordringer som må hensyntas gjennom større tilgang til finansielle og menneskelige ressurser og veiledning.
- Avveiinger av ulike arealhensyn er utfordrende for kommuner. Sterkere statlig styring og veiledning er påkrevet for å kunne navigere mellom lokale interessemotsetninger og foreta avveinger som ivaretar regionale og nasjonale hensyn.
- Statlige satsinger som byvekstavtaler er avgrenset til de største byområdene, mens mindre tettsteder har færre verktøy for å utvikle gode kollektivtilbud. Mobilitetsprogrammer bør også utvikles for mindre byer og tettsteder (eks. tettstedspakker).
6: Samskaping som metode og omstillingsstrategi kan løse flere utfordringer
- Dagens målstyring og silotenkning inviterer i liten grad til samskaping. Det trengs mer forskning på barrierer og de underliggende mekanismene (makt, politiske og kulturelle strømninger, feighet) som hindrer samskaping.
- Samarbeid mellom forskere og praktikere kan gi bedre løsninger, men krever tillit, tid, evner og refleksivitet.
- Samskaping angår prosesser, praksiser, metoder, verktøy og kunnskap, men utfordrer samtidig økonomisk styrke, maktforhold, asymmetri blant deltagerne, og infrastrukturer.
- Det offentlige bør ta en rolle i å opprette og vedlikeholde demokratiske arenaer. Gode eksempler er aktivitetspark for sentrumskole i Oslo, Økern, og Svartlamoen, og arbeidet 'mellomromsaktører' fasiliterer.
- Det er behov for tilretteleggere (vertskap) og egnede plattformer for å få flere og nye grupper til å medvirke.
- Medvirkning bør gå fra konsultasjon til samskaping for å unngå medvirkningstrøtthet og for å bygge tillit, legitimitet og bedre løsninger på vanskelige problemer.
- Tidsskalaer som vanskelig lar seg synkronisere (f.eks. skoleår – kommunedelplan) skaper utfordringer.
- Effekter av samskaping kan dokumenteres gjennom systematisk innsamling, kvalitative vurderinger og langvarige relasjoner.
- Barrierer er læringsmuligheter som gir potensial for refleksjon og bedre samarbeid mellom aktører, nivåer og sektorer.
7: Det haster! Vi må få fart på omstillingen (og avlive noen myter)
- For å utvikle en effektiv og rettferdig politikk for energiomstilling må man hensynta variasjon i folks hverdagsliv og erfaringer.
- Energi-, klima- og miljøarbeidet må være formelt og uformelt forankret over tid på alle forvaltnings- og styringsnivåer.
- Statlig og regional politikk må anerkjenne ulike kommuners premisser for å bidra i omstilling. Lokale initiativer bør være forankret i lokale betingelser.
- Fleksible og samarbeidsbaserte styringsformer er nødvendig for å sikre en effektiv og rettferdig energi-, klima- og miljøomstilling.
- Forskning på omstilling kan bidra til samfunnssikkerhet og beredskap.
- Forestillingen om Norge som «grønt og selvforsynt med energi» er tvilsom og må endres for å sikre legitimitet for energi- og klimaomstillingspolitikk. Høyt materielt forbruk, ny oljeleting og kraftutveksling tilsier at denne myten bør justeres.
Publisert 1. sep. 2026 14:19
- Sist endret 22. sep. 2026 13:22