Includes miljøstrategi ble vedtatt i 2020. Strategien legger mest vekt på reiser og matforbruk, de to områdene med størst potensial for å redusere klima- og miljøbelastningen for forskningsaktivitetene til Include.
Har sluttet å fly
Vi spør en av våre egne forskere, Per Gunnar Røe, om hvordan han selv forholder seg til strategien.
Er du bevisst på hvilke reiser du tar, og hvordan du tar dem?
- Ja, det er jeg opptatt av, kanskje fordi jeg forsker på bærekraftig byutvikling og mobilitet. I mine daglige reiser til og fra jobb bruker jeg tog og t-bane. I hverdagslivet ellers prøver jeg å bruke el-bilen vår minst mulig. Jeg er heldig som bor et sted der jeg kan gå til butikken og ta toget til Oslo eller andre steder, forteller Røe.
- Men vi har en hytte i Østerdalen, og dit kjører vi.
Include-forskeren forteller at den største omstillingen han har gjort de siste fem årene er å prøve å unngå flyreiser helt, både i jobbsammenheng og på fritiden.
- Jeg reiser med tog til Stavanger, Bergen og Trondheim, og til konferanser og møter i Europa. Jeg prøver også å “samle opp” konferansedeltakelse, møter og annet i samme tur.
Samarbeidsprosjekt i familien
Miljøstrategien sier at vi skal spise sesongbasert, vegetarisk/vegansk og økologisk så langt det lar seg gjøre – og unngå å kaste mat.
Hvilke grep gjør du for å spise bærekraftig?
- Jeg har blitt mer bevisst på hva jeg spiser og kaster. Jeg spiser stort sett vegetarmat, noe fisk og sjelden kjøtt. Det gjelder både på og utenfor jobben. Men jeg er også blitt opptatt av matsvinn, som betyr at det kan være bra å spise kjøtt iblant, hvis alternativet er at det kastes.
Valg om mat og reiser er knyttet til familiens praksiser, forteller Røe, og sier at det har vært helt avgjørende at de andre i familien også er opptatt av å redusere fotavtrykket.
- Så det er ikke vanskelig å få gehør for det, noe som har vært viktig. Dessuten har det blitt et slags samarbeidsprosjekt i familien.
Retningslinjer skal kunne følges
Per Gunnar Røe var opptatt av å leve bærekraftig også før oppstarten av Include.
- Men strategien har absolutt hatt betydning for valgene mine. Jeg har tenkt at jeg, som har en fleksibel hverdag og ikke har små barn, ganske enkelt kan “teste ut” strategien. Men jeg har stor forståelse for at det for mange kan være krevende å følge den.
Hva synes du om at institusjoner som UiO har klare retningslinjer for miljøvalg?
- Jeg tror det er viktig å ha retningslinjer og råd, men for at de skal kunne følges bør det finnes ordninger, tjenester og økonomiske ressurser. Det betyr at det for eksempel må være greit å ikke velge billigste reisemåte, og at det finnes folk som kan hjelpe, særlig når det gjelder bestilling av reiser og mat. På universitetet i Zürich dekker fakultetet alle reiser til feltarbeid og konferanser som gjøres med tog.
Ulike forutsetninger og muligheter
Include-forskeren forteller at det er mange faktorer som spiller inn for å kunne velge å leve bærekraftig, og han erkjenner at det ikke alltid er så lett å ta de riktige valgene.
Hva er de største barrierene for at vi skal kunne ta mer miljøvennlige valg?
- Jeg tror det har mindre med kunnskap å gjøre, men avhenger mer og mer av individuelle ressurser, kultur, livsstil og politisk-økonomiske strukturer. Mennesker har svært ulike forutsetninger og muligheter for å gjøre bærekraftige valg. Bærekraftige løsninger er ofte kostbart, krever mye tid og en fleksibilitet som mange ikke har.
Selv forteller Røe at han er privilegert, og i stor grad kan planlegge hvordan og hvor han skal jobbe. Mange har arbeid som er preget av lite fleksible strukturer og krav.
Dyrt å bo og reise miljøvennlig
Hvor du bor, hvor du jobber og hva du har tilgang til av tjenester og tilbud, er også avgjørende for om du kan velge å leve bærekraftig, i følge Røe, samtidig som de med lavest inntekt i mange tilfeller har den mest bærekraftige livsstilen, uten at de hevder det selv.
- Når boligprisene blir særlig høye i de sentrale delene av storbyene, der avstanden er kortest til arbeidsplassen, knutepunkter, kollektivtransport og ulike tjenestetilbud, blir det stadig vanskeligere å etablere seg der for grupper med lavere eller middels inntekter, som ofte har såkalte samfunnskritiske yrker. Det er et paradoks.
Den andre typen barrierer handler om billettpriser og andre kostnader, hyppighet og hastighet og ordninger som gjør det enklere å planlegge reiser.
- En reise til Europa med tog tar naturligvis lengre tid, men er ofte også dyrere, mye mer krevende å planlegge og krever stor grad av fleksibilitet. Dessuten er det svært få reisebyråer som spesialiserer seg på bærekraftige reiser. Dermed må man planlegge og bestille selv.