Hege Westskog

• Westskog, Hege; Solnørdal, Mette Talseth; Vindegg, Mikkel; Tønnesen, Anders; Sandnes, Thea & Grasbekk, Bård Sødal [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Local food systems and community development: a symbiotic relation? A case study of three rural municipalities in Norway. The International Journal of Sociology of Agriculture and Food (IJSAF). ISSN 0798-1759. 30(1), s. 19–42. doi: 10.48416/ijsaf.v30i1.534. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Policy makers and researchers are increasingly emphasising the need for more diversified and localised food systems. This study investigates relations between local food systems and community development, revealing how local food is linked with identity, social relations, and community pride. We also address barriers and enablers for developing such links. We conducted an in-depth case study of local food systems in three Norwegian rural municipalities. Our results show how local food systems are linked to geographical location, and how they strengthen social relations by bringing actors in the food system closer together, fostering mutual responsibilities, pride, and a sense of belonging in local communities. We argue that local food is not only for somewhere, but from here, thus adding meaning and accountability to local food regimes. Local food exchange is motivated by mutual moral obligations and value-driven preferences, enabling reconnection between different actors in the food system. This is a central factor in local food’s contribution to community development and sustainability in food systems. Our findings furthermore demonstrate the importance of non-conventional exchange channels for local food distribution and exchange. Some findings nevertheless also show a need for efforts to make local food more affordable and available for most citizens. Together, the cases studied show that a holistic and context-dependent development of local food systems is necessary to provide pathways for communities to expand the role of local food as part of their community development and in order to enhance sustainability.

• Guillen-Royo, Monica; Sandnes, Thea; Westskog, Hege & Brudevoll, Kristiane (2024). Healthier and sustainable food at work and beyond: A study of user and organisational practices in a Norwegian municipal canteen. Journal of Cleaner Production. ISSN 0959-6526. 444. doi: 10.1016/j.jclepro.2024.140789. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper applies a practice-theoretical perspective to the study of user and organisational practices in a municipal canteen engaged in the promotion of healthy and sustainable food in Oslo. The city council defines sustainable and healthy food in terms of less meat, increased consumption of fruit, vegetables, pulses and seasonal food, and reduced food waste. It is estimated that this type of diet, together with cutting food waste, could result in a 20–25 % reduction in emissions from food consumption in Norwegian public institutions (van Oort et al., 2021). Additionally, dietary changes could, if spilled over, have a significant impact on total national emissions, since food is the third-largest emission category in Norwegian households (Steen-Olsen et al., 2016). The single action considered to have the greatest impact is reducing the consumption of meat and dairy. These products make up 80 % of total household food emissions in Norway, and red meat alone accounts for 35 % (van Oort et al., 2021). Reducing the consumption of red and processed meat is also a matter of public health, considering the positive relationship between processed red meat and some forms of cancer

• Hovelsrud, Grete K. & Westskog, Hege (2023). The role of adaptive governance in climate mitigation and adaptation: a local perspective. I Sirkku, Juhola (Red.), Handbook of Adaptive Governance. Edward Elgar Publishing. ISSN 9781800888234. s. 192–206. Fulltekst i vitenarkiv
• Inderberg, Tor Håkon Jackson; Leikanger, Iris & Westskog, Hege (2023). Institutional context, innovations, and energy transitions: Exploring solar photovoltaics with hydrogen storage at a secondary school in Norway. Energy Research & Social Science. ISSN 2214-6296. 101. doi: 10.1016/j.erss.2023.103147. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Public administrative action is crucial in facilitating sustainability transitions. Although organizational structures, cultures and established practices have been shown to lead to differing innovation results and technological diffusion at various levels of governance, little attention has been paid to the role of local government and administration in sustainable energy transitions. This study analyses renewable energy innovation at the local level of public administration in Norway. Drawing on the institutional and entrepreneurial literature, we examine the key formal decisions and organizational culture development that, combined with policy entrepreneurship, ultimately led to an unlikely and risky decision: to include a costly and unusual local energy system in the construction of a new secondary school. Tracing the administrative processes over 20 years, and drawing on document data supported by 14 interviews, we find that the strong and politically shielded administrative section, backed by a firm mandate and an established internal culture of innovation anchored in historic and local identity among the population and local industry, led to this decision. These factors were further facilitated by acts of policy entrepreneurship at crucial moments, shaping the underlying structures and institutional culture. The independence and strong direction of the administrative section can be emulated in other contexts in order to facilitate innovation. With suitable adaptations to other contexts, our findings may help to accelerate energy transitions through system innovations elsewhere.

• Standal, Karina & Westskog, Hege (2022). Understanding low-carbon food consumption transformation through social practice theory: The case of community supported agriculture in Norway. The International Journal of Sociology of Agriculture and Food (IJSAF). ISSN 0798-1759. 28(1), s. 7–23. doi: 10.48416/ijsaf.v28i1.452. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Drawing on a qualitative case study of consumers involved in community-supported agriculture farms in Norway, this article applies social practice theory to understand pro-environmental behaviour transformation in relation to community-supported agriculture. Situating social practice theory in the larger framework of the political economy of low-carbon transformation provides a holistic and grounded perspective on consumer behaviour change and potential for social transformation. In contrast to conventional individualistic and rationalist approaches, our study suggests that there is no linear path of transformation; rather, people join community-supported agriculture to use their consumer power to push for social transformation. Simultaneously, community-supported agriculture influences a reorientation of values and practices because it opens up opportunities and resources for sustainable lifestyles. We argue that the collaborative aspects of community-supported agriculture can challenge unsustainable consumption by emphasising sharing over private ownership and frugality over accumulation of growth. However, the consumer practices of the wider political economy produced by the ‘culture of capitalism’ continue to be ingrained in people’s social relations and contexts, and thus weaken new and more sustainable forms of food consumption.

• Aarsæther, Nils & Westskog, Hege (2022). Transforming Arctic municipalities: The winding road to low-emission communities. I Sørly, Rita; Ghaye, Tony & Kårtveit, Bård (Red.), Stories of Change and Sustainability in the Arctic Regions The Interdependence of Local and Global. Routledge. ISSN 9780367632847. s. 178–192. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  How do small, periphery municipalities in the Arctic respond to the demand for radical reduction in greenhouse gas emissions? Is it realistic to expect bold, transformative policies to be worked out and implemented in municipalities firmly entrenched in high-emission life styles and production modes? Under which circumstances can a low-emission policy shift prevail at the local level? By looking at the two rural municipalities of Skjervøy and Lyngen in Northern Norway, this chapter seeks to explore challenges related to the implementation of measures aimed at mitigating climate changes. Through case studies that combine a study of institutions and stories (in the form of project accounts), we find that the important local steps are in fact being taken for the benefit of the climate, driven partly by leading businesses, partly by public-private partnerships, and partly by broader networks of cooperation, involving citizens, voluntary organizations, and external agencies. A multitude of incremental measures and potential “transformers” are in operation, too slow perhaps to reach the Paris 2015 goals by 2050, but nevertheless well under way.

• Westskog, Hege; Aarsæther, Nils Johan; Hovelsrud, Grete K.; Amundsen, Helene; West, Jennifer Joy & Dale, Ragnhild Freng (2022). The transformative potential of local-level planning and climate policies. Case studies from Norwegian municipalities. Cogent Social Sciences. 8(1). doi: 10.1080/23311886.2022.2033457. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We analyse whether and how current municipal climate policies can be characterised as transformative and which factors and pathways may lead to transformative change at the municipal level. Based on 13 in-depth case studies of Norwegian municipalities, we address the transformative potential of climate planning and policy measures as defined and implemented by municipal authorities. We argue that municipalities’ engagement in transforming towards a low- emission society must be seen as a continuous process. Our investigation shows that municipal transformative actions are both “broad” and “in-depth”. Our study has identified several frontrunner municipalities whose “green pathways” towards transformation have emerged through historical events. We also identify how these transformative aspects are emphasised by networks and entrepreneurial actors. However, in the majority of municipalities studied, transformative climate policies are challenged by the need for job and business development along with competition over limited resources to fulfil mandatory public service tasks.

• Christiansen, Petter; Stokstad, Sigrid; Tønnesen, Anders & Westskog, Hege (2021). Hvordan har rettferdighetsspørsmål blitt behandlet i byvekstavtalene? Plan - tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling. ISSN 0805-083X. s. 48–55. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege; Aase, Tor Halfdan & Leikanger, Iris (2021). The Norwegian trekking association: conditions for its continued existence with new tourism patterns. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism. ISSN 1502-2250. s. 1–19. doi: 10.1080/15022250.2021.1913219. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Norwegian Trekking Association (DNT) promotes outdoor activities all over Norway. It marks trails and operates 550 cabins, maintained by extensive voluntary efforts, throughout the country. Based on a case study of one area in Norway in which DNT operates, we discuss the prerequisites for the DNT system to be sustained and the challenges it faces with new tourism patterns. Two main conditions are paramount for the DNT system to develop. First, a large overlap between the core values of DNT and its guests is required. Second, the transfer of norms and conduct inherent in the system is conditioned by social encounters in real time and places, bodily experiences, and facilitated by face-to-face communication between fellow trekkers. Guests who are unfamiliar with the DNT system’s core values and code of conduct may threaten the system; increased attention to promoting the core values in informational material and mentors who guide newcomers may counteract these threats.

• Westskog, Hege; Julsrud, Tom Erik; Kallbekken, Steffen; Frenken, Koen; Schor, Juliet & Standal, Karina (2021). The role of community sharing in sustainability transformation: case studies from Norway. Sustainability: Science, Practice, & Policy. 17(1), s. 334–348. doi: 10.1080/15487733.2021.1969820. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Based on three case studies of community sharing in different sectors of society, we address how and under what conditions community sharing can contribute to sustainability transformation. Considering modes of exchange an leverage points, we analyze how community sharing can add to transformation when sharing systems are designed to intervene at both shallow and deep leverage points. Our case studies indicate that sustainability transformations are dynamic processes in which even shallow levels of leverage can affect change. We show that community sharing can be upscaled through restructuring institutions via redistributive exchange systems, while initiatives supported by strong and lasting institutions are in the best position to contribute to change. Furthermore, our results suggest that sharing practices may strengthen ties and trust in an enterprise or local community. Finally, community-sharing systems that build on existing values in line with sustainability transformation may be in the best position to contribute to deeper levers of change.

• Inderberg, Tor Håkon Jackson; Sæle, Hanne; Westskog, Hege & Winther, Tanja (2020). The dynamics of solar prosuming: Exploring interconnections between actor groups in Norway. Energy Research & Social Science. ISSN 2214-6296. 70, s. 1–11. doi: 10.1016/j.erss.2020.101816. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Solar prosuming is an emerging phenomenon in which many actor groups are involved in shaping new solutions. Here we study national policymakers, relevant stakeholders such as grid companies, and the prosumers themselves – and the interconnections between them – to provide a contextualised exploration of positions, perceptions and interconnections that influence prosuming activities. Our 65 in-depth interviews in Norway, 33 of which with pioneering prosumers show that this group is not attracted to prosuming primarily for financial reasons, but for pursuing particular identities. However, our results also indicate that if prosuming were to become more widespread, economic considerations would be central. Further, the interplay among actor groups, mediated through current regulations and technologies, and the related perceptions, affect the uptake and organisation of solar prosuming activities. Third-party market actors such as the solar and building industry play important roles, as do grid companies and municipalities that are expected to facilitate prosuming activities. Given the current policy framework in Norway, we conclude that if increasing prosuming activities becomes a desired political goal, this will require stronger financial incentives for individual prosumers, and a deeper understanding of the interplay among actors across arenas and sectors.

• Westskog, Hege; Aase, Tor Halfdan; Standal, Karina & Tellefsen, Sølvi (2020). Sharing among neighbours in a Norwegian suburb. Environmental Innovation and Societal Transitions. ISSN 2210-4224. 37, s. 39–49. doi: 10.1016/j.eist.2020.07.010. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sharing goods and services has been promoted as fostering more sustainable consumption. In this paper, we explore sharing in a middle-class neighbourhood in a Norwegian city. We ask what influences and frames neighbours’ current sharing practices, contending that Polanyi’s notions of exchange systems, specifically reciprocity and redistribution, yield valuable insights for our study. We show that reciprocal and redistributive sharing may reinforce each other by increasing the frequency of sharing and the variety of items shared. Furthermore, redistributive sharing systems may foster close relations and interpersonal trust, which are prerequisites for reciprocal sharing. Hence, if the goal is to increase the rate of sharing of goods and services in neighbourhoods like that studied here, two initiatives can be valid. First, items with the right affordances can be redistributed by existing institutions; second, reciprocity can be encouraged by organising more opportunities for resident interaction.

Se alle arbeider i NVA

• Westskog, Hege; Vindegg, Mikkel; Sandnes, Thea & Bjørklund, Kjetil (2026). Jorda, skogen, dyra og menneskene: Fortellinger fra småskalaliv. Småskalalandbrukets bidrag til klima- og miljøomstilling. Kolofon Forlag AS. ISBN 9788230029909. 202 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Bjørklund, Kjetil; Westskog, Hege; Smørdal, Ole; Selvig, Eivind & Wang, Lars (2026). På vei mot en ny standard? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne gangen presenteres rapporten På vei mot en ny standard? som inngår i Include-satsningen Deltakende omstilling. Vi inviterer også til drøfting av hvordan rapporten kan brukes som grunnlag for et større forskningsprosjekt innenfor Grønn og rettferdig omstilling. Det blir lagt spesielt vekt å drøfte hvilke prosjekter (case) som kan brukes for å kunne få erfaringer og innsikter fra praksis (innovasjonsfronten) samt hvem som kan være aktuelle samarbeidspartnere.

• Westskog, Hege (2026). Klimastrategiseminar Oslo kommune. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege & Vindegg, Mikkel (2026). Jorda, skogen, dyra og menneskene: Fortellinger fra småskalaliv. Fulltekst i vitenarkiv
• Wang, Lars; Bjørklund, Kjetil; Selvig, Eivind; Smørdal, Ole & Westskog, Hege (2025). Radikalt bærekraftig omstilling – fra retorikk til realitet. Plan - tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling. ISSN 0805-083X. s. 48–53. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørklund, Kjetil; Westskog, Hege; Smørdal, Ole; Selvig, Eivind & Wang, Lars (2025). Arbeidsverksted - Den nye standarden. Fulltekst i vitenarkiv
• Smørdal, Ole; Bjørklund, Kjetil; Wang, Lars; Selvig, Eivind & Westskog, Hege (2025). Inkluderende og dynamiske læringsprosesser som fremmer omstilling. Fulltekst i vitenarkiv
• Nilsen, Berit Therese; Westskog, Hege; Halfen, Aron; Erfjord, Thea & Gustavsen, Hanne (2025). Co-Chair Session: Trenger vi alle disse tingene? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  NØKO-konferansen

• Wang, Lars; Bjørklund, Kjetil; Selvig, Eivind; Smørdal, Ole & Westskog, Hege (2025). Radikalt bærekraftig omstilling – fra retorikk til realitet. 57(1), s. 48–53. doi: 10.18261/plan.57.1.12. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2025). Samarbeid med partnere i Include - hvorfor og hvordan? Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2025). How can municipalities facilitate the needed social transformation? Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2025). Include som omstillingspartner. Om Include, inngang og resultater. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege & Aasen, Marianne (2025). Omstilling og virkemidler for redusert forbruk. Fulltekst i vitenarkiv
• Wethal, Ulrikke Bryn & Westskog, Hege (2025). Bærekraftsregnskap i Hurdal kommune. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege; Vindegg, Mikkel; Sandnes, Thea & Bjørklund, Kjetil (2024). Småbønders rolle i den nødvendige bærekraftsomstillingen av samfunnet. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2024). Hva er omstilling og hvordan kan vi få det til i praksis? Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2024). By og land hand i hand? Omstilling fra et lokalt perspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasen, Marianne & Westskog, Hege (2024). Folk om forbruk og omstilling – Resultater fra gruppeintervjuer og spørreundersøkelse. Fulltekst i vitenarkiv
• Wethal, Ulrikke Bryn & Westskog, Hege (2024). Kunnskap om rettferdig omstiling. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasen, Marianne & Westskog, Hege (2024). Befolkning og lokalt klimaarbeid. Brukerseminar Include. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2024). Includes miljøstrategi. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2023). Hva vil vi med årskonferasen – begrepet nedvekst i praksis ? Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege; Vindegg, Mikkel; Bjørklund, Kjetil & Sandnes, Thea (2023). Hovedprosjekt småskala - inntrykk fra feltarbeid og videre planer. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2023). Kommunenes rolle i energi, klima og miljøomstilling. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege; Inderberg, Tor Håkon Jackson & Winther, Tanja (2023). Include. Om senteret og kommunenes rolle i energiomstillingen. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2023). By og land hand i hand? Omstilling fra et lokalt perspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsen, Henrikke Sæthre; Normann, Susanne; Winther, Tanja & Westskog, Hege (2023). Har urfolk en plass i det grønne skiftet? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kanskje vil Fosen-saken bidra til at vi som samfunn forstår at både natur og kultur har tålegrenser.

• Inderberg, Tor Håkon Jackson; Westskog, Hege & Leikanger, Iris (2023). «Fra ildsjeler til institusjonalisering»: Institusjonalisering – hva er det og hvorfor viktig for bærekraftig omstilling? Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2023). Hemmeligheten bak lokal klimasuksess. [Journal]. Energi og Klima. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2023). Hvordan kan 55 Shades og Green være en veiviser for nødvendig økologisk omstilling? Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2023). Inspirasjon fra Polanyi. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2023). Lokal omstillingsarbeid med inspirasjon fra Kortreist Kvalitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege; Wethal, Ulrikke Bryn & Leikanger, Iris (2023). Include og noen av prosjektene. Fulltekst i vitenarkiv
• Inderberg, Tor Håkon Jackson; Westskog, Hege & Leikanger, Iris (2023). Hvordan kan beslutningsprosesser i kommuner skape energiomstilling? En casestudie av Vestsiden ungdomsskole, Kongsberg. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2023). Forskningskommunikasjon som politikk, praksis og forskningsfelt. Paneldebatt ledet av Kristian Bjørkdahl. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2022). Småskalalandbruk prosjekt - fokus og metode. Fulltekst i vitenarkiv
• Solnørdal, Mette Talseth & Westskog, Hege (2022). Lokalmat som klima- og miljøomstillingsstrategi. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2022). Kommunenes rolle i omstilling til lavutslippssamfunnet - Hole. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2022). Lokalmat som omstillingsstrategi - noen foreløpige resultater. Fulltekst i vitenarkiv
• Solnørdal, Mette Talseth & Westskog, Hege (2022). Tromsø kommune -studie bynært landbruk. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2022). Kommunenes rolle i omstilling til lavutslippssamfunnet. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2022). Klimaomstilling i distriktene. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege; Pedersen, Sigve Ysland & Solnørdal, Mette Talseth (2022). Lokalmat og bynært landbruk som klimaomstillingsstrategi. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2022). Hva er klima- og miljøomstilling? Forståelsesrammer og behov for transformasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege; Smørdal, Ole & Solberg, Nina (2022). Mot nye EVU-tilbud innen klima- og miljøomstilling. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2022). Deling som bærekraftig omstillingsstrategi. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege & Hårklau, Line (2022). I hytte og vær. [Journal]. Fjell og Vidde. Fulltekst i vitenarkiv
• Mygland, Reidunn & Westskog, Hege (2022). Rettferdig omstilling. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege & Vindegg, Mikkel (2022). Lokalmat som omstillingsstrategi. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2022). Rike land koker kloden - hvem tar regninga. [Journal]. Fri Tanke. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege & Tønnesen, Anders (2022). Klimaomstilling og sunt bondevett. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege & Sandnes, Thea (2022). Forprosjekt småskalalandbruk. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2021). NRK Ekko - Om båtdeling. [Radio]. NRK . Fulltekst i vitenarkiv
• Winther, Tanja; Røe, Per Gunnar; Westskog, Hege; Smørdal, Ole & Berge, Erik (2021). Møte med Seksjon for innovasjon, samspill og instituttpolitikk, Avdeling for høyere utdanning, forskning og internasjonalt arbeid, Kunnskapsdepartementet (KD). Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege & Leikanger, Iris (2021). Can foreign tourists be trusted to clean Norwegian mountain cabins? [Journal]. Sciencenorway.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege & Leikanger, Iris (2021). Er "den norske måten" å være fotturist på truet? [Journal]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Tønnesen, Anders & Westskog, Hege (2021). Kortreiste kretsløp - muligheter og dilemmaer. Fulltekst i vitenarkiv
• Maske, Julie & Westskog, Hege (2021). DNT under lupen. [Journal]. Fjell og Vidde. Fulltekst i vitenarkiv
• Tønnesen, Anders & Westskog, Hege (2021). Kortreiste kretsløp - muligheter og dilemma. Fulltekst i vitenarkiv
• Jakobsen, Siw Ellen; Westskog, Hege & Leikanger, Iris (2021). Er «den norske» måten å være fotturist på truet? [Internet]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Sætre, Sjur & Westskog, Hege (2021). Hjelper det å låne med en app? [Radio]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Sætre, Sjur & Westskog, Hege (2021). Risken med å låne. [Radio]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege; Hovelsrud, Grete K. & Benestad, Rasmus (2021). Ta tak i klimapolitikken -nå. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2021). Prosjekter i WP3, Include. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege & Toft, Martin (2021). UiO-forskar med klimavarsel til politikarane. [Journal]. Uniforum. Fulltekst i vitenarkiv
• Winther, Tanja; Jordhus-Lier, David Christoffer & Westskog, Hege (2021). Presentasjon av Include. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2021). Lillestrøms klimastrategi i et omstillingsperspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege & Jensen, Martin Huseby (2021). Storbykommunene skal kutte utslippene de neste årene - men hvordan har det gårr fram til i dag. [Journal]. CNytt. Fulltekst i vitenarkiv
• Røe, Per Gunnar; Smørdal, Ole & Westskog, Hege (2021). Includes prosjekter og rød tråd. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2021). Kortreist-prosjektet. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2021). Hvordan nå utslippsmålene sine? Er det så enkelt som 60% reduksjon? Fulltekst i vitenarkiv
• Stokstad, Sigrid & Westskog, Hege (2021). The role of municipalities in achieving a low carbon society? Fulltekst i vitenarkiv
• Winther, Tanja; Inderberg, Tor Håkon Jackson; Smørdal, Ole; Westskog, Hege & Berge, Erik (2021). Møte med Include-partner Troms og Finnmark fylkeskommune. Fulltekst i vitenarkiv
• Winther, Tanja; Westskog, Hege & Leikanger, Iris (2021). Arbeid med videreutvikling av maler for Midtveisrapportering. Fulltekst i vitenarkiv
• Amundsen, Helene & Westskog, Hege (2020). Omstilling til lavutslippssamfunnet i norske kommuner – eksempel på stedsutvikling. Fulltekst i vitenarkiv
• Winther, Tanja; Inderberg, Tor Håkon Jackson; Røe, Per Gunnar; Westskog, Hege & Smørdal, Ole (2020). Dialogmøte med OED om Include. Fulltekst i vitenarkiv
• Amundsen, Helene & Westskog, Hege (2020). Norske kommuner og klimaomstilling. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2020). Fellesgoder må forvaltes varsomt. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2020). Omstilling må være rettferdig. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2020). Vi må dele enda mer. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege (2020). Omstilling til lavutslippssamfunnet - hva og hvordan. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasen, Marianne; Westskog, Hege & Ytreberg, Nora Svarstad (2024). Folk om forbruk og omstilling Resultater fra gruppeintervjuer og spørreundersøkelse. Include - Forskningssenter for sosialt inkluderende energiomstilling, Rapport 3/2024. Fulltekst i vitenarkiv
• Standal, Karina; Aasen, Marianne; Christensen, Ingrid; Inderberg, Tor Håkon Jackson; Julsrud, Tom Erik & Matthiasen, Eivind Hjort [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2023). Forbrukerfleksibilitet: Et kunnskapsgrunnlag for å forstå husholdningers oppfatninger og muligheter. CICERO Senter for Klimaforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I Norge ble en ny modell for beregning av nettleie innført 1. juli 2022. Formålet med den nye nettleien er å motivere husholdninger til å fordele strømforbruket jevnere utover døgnet. På tidspunktet hvor den nye nettleien ble planlagt innført var det liten kunnskap om virkninger av slike virkemidler på forbrukere. Flexeffect-prosjektet startet har undersøkt virkninger virkemidler for fleksibel strømbruk på forskjellige husholdningsgrupper. Resultatene viser at mange av forbrukerne forstår og er enige med formålet for ny nettleie. Samtidig gjør utformingen det vanskelig å forstå og tilpasse seg i hverdagslivet og det er konkurrerende signaler og hensyn de må ta. Videre har mange uttrykt bekymring for at den nye nettleien kan få uheldige og urettferdige fordelingsvirkninger. Våre funn viser også at det er krevende for forbrukere å ta i bruk ny teknologi for å øke forbrukerfleksibiliteten. Selv om forbrukerhensyn er nevnt i den politiske prosessen for å innføre ny nettleie er forbrukerne svakt representert i utformingen og forbrukerhensynene som inngår i konsultasjonene har en tendens til å være generelle. Dimensjoner som systembehov er blitt mer vektlagt enn forbrukerbehov og ikke minst forbrukeres evne til tilpasning.

• Guillen-Royo, Monica; Westskog, Hege & Sandnes, Thea (2023). Bærekraftige matvalg i en av Oslo kommunes kantiner. INCLUDE. Fulltekst i vitenarkiv
• Merita, Fjetland; Sandnes, Thea & Westskog, Hege (2023). Småskala matproduksjon: potensial som omstillingsstrategi? En gjennomgang av nasjonale jordbrukspolitiske forslag i lys av klima- og miljøomstilling. Include. Fulltekst i vitenarkiv
• Solnørdal, Mette Talseth; Pedersen, Sigve Ysland & Westskog, Hege (2022). Kommuner som pådrivere for kortreiste kretsløp. En studie om lokalmat i Tromsø kommune. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kortreist-prosjektet er et av underprosjektene i Include. Det startet opp i 2020 og varer fram til september 2023. Hensikten med Kortreist-prosjektet er å belyse hvilken betydning lokal mat og tilknyttede opplevelser har for stedsutvikling, og hvordan lokal mat kan inngå i kommuners klimaomstillingsstrategier.<p> <p>I denne studien har vi, i samarbeid med Tromsø kommune, utforsket hvordan kommuner kan bidra til å etablere kortreiste kretsløp for mat, og hvordan lokalmat kan bidra til bærekraftig samfunnsomstilling og mer miljø- og klimavennlig mat. Vi har også vært interessert i å kartlegge ulike barrierer for kortreiste matstrategier. I tillegg har vi vært opptatt av å avdekke den lokale forståelsen av begrepene «lokalmat», «kortreist mat» og «bynært landbruk».<p> <p>Studien er basert på forskningslitteratur på feltet, vår tidligere og pågående forskning i forskningssenteret Include, dokumentstudier og intervjuer med sentrale aktører (kommunalt ansatte, politikere, næringsaktører, organisasjoner og innbyggere) i Tromsø kommune.<p> <p>Målet med denne rapporten er å gi et kunnskaps- og drøftingsgrunnlag for Tromsø kommune i deres arbeid med lokalmat som del av en omstillingsstrategi samt bidra med noen råd i det videre arbeid med å utvikle bærekraftige klima- og miljøstrategier for kommunen. Rapporten er også ledd i arbeidet med revisjon av Tromsø kommunes landbruksplan.<p> <p>Rapporten er utarbeidet av Mette Talseth Solnørdal, UiT, Sigve Ysland Pedersen, UiT og Hege Westskog, SUM/UiO. Rapporten er utarbeidet i tett samarbeid med Anja Johnsen og Per Sjögren ved Tromsø kommune, enhet for Klima, miljø og landbruk.<p> <p>Vi takker alle våre informanter og Tromsø kommune for godt samarbeid.

• Westskog, Hege; Sandnes, Thea; Vindegg, Mikkel; Bjørklund, Kjetil & Sæther, Bjørnar (2022). Det er lettere å bevare tiurleik i småskalaproduksjon Et forprosjekt om småskalalandbrukets rolle i lokal klima- og miljøomstilling. Incude - rapport 3/2022. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege; Arnslett, Astrid; Solberg, Nina; Aasen, Marianne; Julsrud, Tom Erik & Standal, Karina (2020). Share-On – prosjekt om lokalsamfunnsdeling og bærekraft. CICERO Senter for Klimaforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ShareOn har sett på motivasjon og betingelser for å få til deling samt hvilke effekter deling har på forbruk og sosial interaksjon. Vi har også gjort beregninger av utslippseffekter av deling ut fra ulike forsetninger når det gjelder organisering av delingsordning og hvordan deling er koblet til annet forbruk. Prosjektet baseres på spesifikke casestudier som ble valgt og gjennomført i samarbeid med ulike samfunnsaktører som jobber med delingsløsninger. I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse om deling i Norges befolkning. Denne rapporten oppsummerer funnene fra prosjektet og gir til slutt anbefalinger basert på prosjektresultatene for samfunnsaktørers og da spesielt kommuner som ønsker å initiere og utvikle nye delingsløsninger

Se alle arbeider i NVA