Robert Macfarlane har hatt stor betydning for utviklingen av internasjonal miljøhumaniora gjennom både sin forskning og sitt kreative, kunstneriske virke. Arbeidet hans forener geografi, litteratur, filosofi og aktivisme. Macfarlane har satt tydelige spor i samtidens samtaler om miljørettferdighet, «dyp tid» og vårt ansvar overfor kommende generasjoner. Han er professor i litteratur og miljøhumaniora ved University of Cambridge og fellow ved Emmanuel College.
Karen V. Lykke leder Arne Næss-programmet. Hun trekker særlig frem Macfarlanes vedvarende oppmerksomhet mot undring, sansning og estetisk erfaring som inngang til naturforståelse, etikk og ansvar:
– Som Arne Næss Chair representerer Robert Macfarlane en helhetlig forståelse av miljøtenkning: en som rommer vitenskap og filosofi, kunst og aktivisme, alvor og glede. Ikke minst viser han at arbeidet med å beskytte naturen også er et arbeid med å bevare undringen, skjønnheten og forestillingsevnen – de kvalitetene som gjør det mulig å forestille seg andre måter å leve på, sammen med resten av det levende på jorden.
Bred formidling
Gjennom de siste to tiårene har Macfarlane skrevet en rekke prisbelønte og bestselgende bøker. Blant disse er Mountains of the Mind, The Wild Places, The Old Ways, Landmarks, Underland (som er oversatt til norsk) samt hans nyeste bok fra 2025: Is a River Alive? Han har også skrevet prosadiktet Ness i bokform.
Tekstene hans er oversatt til tretti språk, og mange av dem er blitt til film, musikk, TV og teater. Macfarlane har også skrevet filmmanus, operaer, album og korverk. Gjennom hele forfatterskapet har han tematisert sentrale miljøspørsmål, som tap av biologisk mangfold, barns økende fremmedgjøring fra naturen, betydningen av vår kulturelle hukommelse, samt fortellinger om det mer-enn-menneskelige, fra verdenshistoriens første epos Gilgamesh til historiene vi forteller hverandre i dag.
Arbeid for unge lesere
– Macfarlanes tekster minner oss om at forholdet vårt til naturen formes tidlig, og at det estetiske – det vakre, det gåtefulle, det uventede – spiller en avgjørende rolle i hvordan både barn og voksne lærer å se, forstå og verne om verden rundt seg, sier Karen V. Lykke, og tenker særlig på Macfarlanes arbeid for yngre lesere:
Gjennom barnebøker og samarbeid med illustratører og kunstnere har Macfarlane utviklet et litterært rom der naturen fremstår som levende, mangfoldig og full av hemmeligheter – ikke som et abstrakt miljøproblem, men som en relasjon man inngår i. Her er ikke formålet å forenkle verden for barn, men tvert imot å ta barnets sanselighet, nysgjerrighet og evne til undring på alvor. Det er en litteratur som gir språk til det ordløse og rom for det som ikke fullt ut lar seg forklare.
Den som har lært å elske et landskap, en elv eller en skog gjennom fortelling, bilde og erfaring, står også bedre rustet til å forstå hva som står på spill når disse livsrommene trues.
En samtidsforlengelse av Arne Næss' tradisjon
Selv om utnevnelsen av Macfarlane anerkjenner hele hans vitenskapelige og kunstneriske virke, står den nyeste boken hans, Is a River Alive?, særlig nært arven etter Arne Næss. Boken utforsker opphavet til og utviklingen av bevegelsen for naturens rettigheter gjennom portretter av fire truede elver på fire ulike kontinenter. Macfarlane argumenterer for at elver bør anerkjennes som levende – både i lovverket og i vår forestillingsevne.
Dette knytter ham til Næss’ engasjement under Alta-aksjonene i 1979, der han deltok i protester mot utbyggingen av Alta–Kautokeino-vassdraget. Parolen "La elva leve" rettet oppmerksomheten mot elvas egenverdi, en tanke som står sentralt i Næss’ dypøkologiske filosofi. Is a River Alive? viderefører dette grunnsynet i en global sammenheng og oppfordrer leserne til å se elver som levende og livgivende, med en eksistens og en fremtid uløselig knyttet til vår egen.
Les mer om Arne Næss-programmet
Møt Macfarlane i Oslo
9. september: Panelsamtale med Erling Kagge, Benedicte Sivertsen og Karen V. Lykke