Bakgrunn
Høyhus og skyskrapere har lenge vært det ultimate uttrykket for urbanisme. I mange europeiske byer og tettsteder har det riktig nok vært en motvilje mot høyhusutvikling, inntil det postindustrielle skiftet med satsing på entreprenørskap, konkurransedyktig økonomisk politikk og kompakt byutvikling. Fleretasjesbygg blir sett på som en måte å fortette både store og små byer, å effektivt utnytte infrastruktur og å fremme et skifte til bærekraftig transport. Økt fysisk tetthet gjennom høyhusbebyggelse har blitt en del av bærekraftsstrategier.
Høyhusutvikling er også svært lønnsomt for eiendomsutviklere og utbyggere. I Oslo har kommunen utviklet en strategi for høyhusbebyggelse i utpekte områder, mens utbyggere tar til orde for nye høyhus til bolig , arbeid og fritid. Høyhusprosjekter er også utbredt i mindre byer og tettsteder.
I økende grad stilles det imidlertid spørsmål ved bærekraften til høyhusbebyggelse. Selv om den kan bidra positivt til en omlegging til kollektivtransport og gange/sykkel, er det andre implikasjoner som må undersøkes. En problemstilling er den direkte og indirekte energibruken forårsaket av bygging og bruk av høyhus, sammenlignet med andre former for kompakt byutvikling. Et annet problem er de sosiale implikasjonene av høyhusbebyggelse, særlig med tanke på sosial inklusjon/eksklusjon og rettferdighet. Ofte er høyhusene bygget for elitene, og de kan skape mikrosegregering (horisontalt og vertikalt) og favorisere adskilte sosiale aktiviteter (innendørs eller utendørs på terrasser og hustak), noe som motvirker utviklingen av sosialt bærekraftige områder.
Om prosjektet
Dette forskningsprosjektet tar sikte på å forstå hva som kjennetegner Oslos (og eventuelt omkringliggende kommuners) høyhusstrategi (numerisk og kvalitativt) og hvilke argumenter som brukes for å fremme strategien. I tillegg har det som mål å analysere energiimplikasjonene av høyhusutvikling, og hvordan spesifikke bygninger og bygningstyper er utformet på måter som har sosiale implikasjoner.
I første del av dette prosjektet skal masterstudenter samle inn data for Osloregionen, for å kartlegge og undersøke utviklingen, samt å gjøre inngående studier av enkelte case. Prosjektet vil bruke både kvantitative og kvalitative metoder, inkludert deskriptiv statistikk, GIS, dokumentanalyse, observasjoner og intervjuer. Forskningsdesignet for prosjektets andre del skal utvikles på bakgrunn av funnene i første del.
Samarbeid
I tillegg til forskere har prosjektet deltakere fra A-lab og Akershus fylkeskommune.
Publikasjoner
- I forkant av prosjektet ble det i 2024 gjennomført et studentprosjekt, som resulterte i en rapport: Schaeffer, Matthew Choi, Starrfield, Isabella Thalia & Tveter, Nora Berg. The Sustainability of High-Rise Buildings
Varighet
2024–2026
