Return of Train Travelling? A qualitative study of Scandinavian travel practices and the potential for cross-European mobility
Linnea Møller Jess
The transport sector has taken the lead as Europe's biggest source of emissions and has proven stubborn to decarbonise. In this picture, flying represents a growing and climate-intensive form of long-distance and cross-border mobility. This makes a modal shift pivotal to reach climate goals and even out differential climate impacts globally. The European Green Deal and the European Year of Rail in 2021 have renewed attention on rail's potential to replace especially intra-European flights, as train travelling remains the less polluting transport mode, apart from cycling and walking. This thesis links mobilities and social practice theories to develop insights into cross-border train travelling practices and their justice implications in the context of change. By analysing qualitative interviews with 16 cross-border train travellers in Scandinavia and supplementing with stakeholder perspectives, I examine how the availability of requisite elements of train travelling practices is essential for practice substitution to occur. I also draw attention to how time and other unequally distributed resources, such as finances, regulate the competition in daily practice sequences and between more or less sustainable mobility practices. My findings suggest that fostering ‘slower’ ways of travelling together with addressing key and interconnected aspects of travelling practices – concerning meanings, competences and materials – might offer pathways to curb the demand for unsustainable hypermobile practices and for moving towards mobility justice.
A Giant in the Land of Giants: An Examination of Bureaucratic Violence and Energy Justice in the Walloon Turbine Development Process
Skander Manaa
Nestled in the plains of Belgium’s southern region, a little town called Sombreffe is at the heart of a wind turbine project proposal by company ‘New Wind’. In the last 20 years, Wallonia has seen a rapid expansion of wind energy deployment. While this phenomenon has vastly increased Belgium’s share of renewable energy production, it has also been the source of social and political conflicts. More specifically, the turbine development process in Wallonia has been criticised for being too complex and even anarchic. This master’s thesis explores dimensions of bureaucratic violence and energy justice in Wallonia’s wind energy development regulation system, through a case study of the New Wind project in Sombreffe. This thesis aims to explore the realities of the turbine permit process in Wallonia and reveal potential instances of violence and injustice both in the regulation’s design and in the selected locale. It makes use of document analysis, interviews and observations gathered during 4 months of fieldwork in Sombreffe, and will actively be exploring local perspectives and amplifying marginalised voices.
Too much justice, too little transition? Exploring approaches to just transition in the Norwegian trade union movement
Genver Quirino
This thesis explores one of the main concepts advanced by the Norwegian trade union movement when engaging with climate politics: The concept of just transition. Just transition is commonly understood as a framework of normative principles for ensuring that transitions towards a green economy are socially just. As the concept has origins in the labour movement, just transition is often expressed as a concept which aims to represent and secure workers’ interests in the transition to a low-emission society. However, a common observation in the academic literature is that the term’s proliferation has resulted in just transition becoming a ‘multi-faceted’ term with variable interpretations. In turn, the specific ways in which just transition is interpreted implies different justice concerns, policy concerns, measures and climate-political strategies. The thesis therefore seeks to explore how the concept of just transition is understood and interpreted in the Norwegian trade union movement, by exploring how the concept is approached and used by Norway’s four main trade union confederations: LO, YS, Unio and Akademikerne. Furthermore, the concept has recently been institutionalised in the Norwegian context through the Council for Just Transition—a tripartite dialogue platform which hosts discussions between Norway’s tripartite social partners on the consequences of climate policies and green transitions on the Norwegian world of work. Through a qualitative analysis of interviews with central informants from each trade union confederation, in addition to document research on the Council for Just Transition, the thesis explores how just transition is interpreted and approached in the Council for Just Transition and among the Norwegian trade union confederations. The thesis’ analysis suggests that the focus of just transition in the Norwegian context is highly process-oriented, focused on social dialogue and tripartism, and closely linked to the established features and practices of the Norwegian model’s integrative corporatism. In turn, the thesis engages in a critical discussion of whether this constitutes a proactive and transformative approach to climate politics, capable of facilitating rapid and ambitious climate action.
The Dream of Fornebu From a Blank Slate to a Suburban Node: Power Struggles and Negotiations in Residential Development
Live Hua Søraas Røstadsand
(No abstract)
Offentlig/privat samarbeid for boliginnovasjon: En casestudie av offentlig/privat samarbeid for boliginnovasjon i Oslo og Stavanger
Tiril Mariero
I Norge blir boligen vår ansett som betydningsfull for alle aspekter ved et godt liv. Den norske boligsektoren kjennetegnes ved at de fleste bor godt, og evner å skaffe seg sin egen bolig. Samtidig skaper økt prisvekst på boligmarkedet, og en utfordret leiesektor, et boligmarked som ikke dekker behovene til hele befolkningen. Samfunnsutfordringene som oppstår ved en utfordret boligsektor skaper et behov for økt offentlig tilrettelegging, og det har vokst frem en interesse for nytenking av hvordan man jobber i boligsektoren, og hvordan boliger utformes. I denne sammenheng samarbeider flere norske kommuner med privat sektor, for å finne nye løsninger på utfordringene i boligsektoren. Denne oppgaven undersøker hvordan Oslo kommune og Stavanger kommune samarbeider med private aktører om boliginnovasjon, for å en forståelse av strukturer og handlingsrom som påvirker samarbeidet. Oppgaven utforsker hvordan offentlig/privat samarbeid kan bidra til å fasilitere boliginnovasjon, hvordan offentlig/privat samarbeid påvirker skaleringen av boliginnovasjon, og faktorer som kan forklare forskjeller mellom valg av ulike strategier for offentlig/privat samarbeid for boliginnovasjon. Dette vil ses i lys av et teoretisk rammeverk, som tar utgangspunkt i boligregimer, stiavhengighet og innovasjon gjennom samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Boligregimer har en tendens til å utvikle seg i samme retning over tid, hvor forandring tar form av mindre, inkrementelle endringer. Oppgaven har et strukturelt perspektiv på boligutvikling, hvor boligutviklingen skjer i stiavhengige boligregimer. Dette bidrar til at etablering av innovative prosjekter kan være utfordrende, hvor offentlig/privat samarbeid kan være en tilnærming som kan utfordre de eksisterende strukturene i boligsektoren. Gjennom en kvalitativ casestudie, basert på intervjuer med informanter fra offentlig og privat sektor i Oslo og Stavanger, blir det tydelig at plansystemet i Norge er basert på forutsigbarhet og stabilitet, og som i mindre grad tilrettelegger for boliginnovasjon. Gjennom samarbeid med private aktører får kommunen en annen mulighet til å påvirke boliginnovasjon enn som planmyndighet. Samtidig vil muligheten for oppskalering av boliginnovasjon påvirkes av i hvor stor grad initiativene samsvarer med eksisterende strukturer og politikk i boligregimet. Det er utfordrende å oppskalere nye initiativ i et markedsrettet boligregime, hvor man må følge markedsorienterte spilleregler. Videre har spesifikke lokale kontekster betydning for handlingsrommet ulike kommuner har til å inngå samarbeid med private aktører, samt hvordan man kan jobbe med boliginnovasjon.
“Vi har alt” – Ungdom utforsker ungdoms opplevelser og tilknytning til sted
Ida Kristine Molstad Johnsen
Oppgaven har hatt som mål å undersøke hvordan en gruppe ungdommer opplever og knytter seg til Furuset, gjennom å involvere ungdommer fra Stovner videregående skole som medforskere. Prosjektets overordnede problemstilling er: • Hvordan opplever og knytter en gruppe ungdommer seg til Furuset? I arbeidet med problemstillingen, har jeg også utforsket en metodisk problemstilling: • Hvordan kan man involvere ungdommer i videregående skole som medforskere? Hvorfor skal man gjøre det, og hva tilfører medforskere en forskningsprosess? Drabantbyen Furuset er et levekårsutsatt område i Oslo, som har vært gjenstand for en rekke politiske satsingsprosjekter over de siste årene. I tillegg til to perioder med områdeløft, er Furuset utpekt som ett av to forbildeområder for klimavennlig byutvikling i Oslo kommune. Fordi ungdommer er en sentral målgruppe for mye av satsingen på Furuset, har jeg ønsket å utforske deres opplevelse av stedet. Oppgaven bygger på en relasjonell stedsforståelse. Opplevelse og tilhørighet til sted står sentralt i oppgavens teorigrunnlag, og jeg ser på hvordan innenfra- og utenfraperspektiver kan virke inn på dette. Jeg har valgt å bruke deltakende aksjonsforskning for å demokratisere forskningsprosessen og redusere noe av avstanden mellom ungdommene og meg. Over en periode på 6 uker har 10 jenter i samfunnsgeografiklassen på Stovner videregående skole vært involvert som medforskere. Medforskerne har planlagt, gjennomført og analysert intervjuer med 14 ungdommer på Furuset, der 12 av informantene er gutter og 2 er jenter. Den skjeve kjønnsbalansen har hatt en innvirkning på prosess og funn.. Funnene i prosjektet er preget av tre fortolkningslag av; informantenes, medforskernes og mine. Funnene viser at ungdommene har en sterk tilknytning til Furuset og at fellesskap og sosiale relasjoner er viktig for opplevelsen og tilknytningen. Ungdommene er stolte av hjemstedet sitt, men beskriver også en ambivalent opplevelse, der ikke alt er rosenrødt. Samtidig har ungdommene en opplevelse av at hjemstedet stigmatiseres av media, og reagerer på dette med frustrasjon og å forsvare stedet. Ungdommene opplever at hjemstedet har endret seg gjennom oppveksten, og er positive til de fysiske endringene og satsingen på barn og unge i området. Enkelte informanter uttrykker en tristhet over at Furuset slik de kjenner det endres. I arbeidet med den metodiske problemstillingen har jeg funnet at det er både pedagogiske og metodiske argumenter for medforskning i skolen. I tillegg til at medforskerne kan få kunnskap og erfaringer som de får bruk for senere, finner jeg at medforskning i skolen bidrar til at man får en tykkere forståelse for ungdommenes perspektiver og erfaringer. Oppgaven konkluderer på prosjektets første problemstilling med at ungdommene opplever Furuset som et godt sted å vokse opp. Tilknytningen til stedet er sterk, og menneskene er viktig for denne. Tilknytningen er, i tillegg til egne erfaringer og opplevelser, preget av utenfrablikket på stedet. På prosjektets andre problemstilling konkluderer jeg med at medforskning i skolen må tilpasses gruppe og kontekst. Medforskning i skolen kan gi et dobbelt utbytte: Det kan ha en verdi for forskningsprosess og funn, samt elevene som deltar som medforskere.
De oversette sosiale arenaene i transformasjonsområder: En studie av hvordan arbeidsdelingen mellom offentlige og private aktører har påvirket utviklingen av offentlige rom i Nydalen
Thea Kristine Jarneid
De offentlige rommene utgjør en viktig sosial arena for byens beboere. I lys av den pågående fortettingspolitikken er det derfor avgjørende at man legger til rette for slike sosiale lommer og nettverk som binder de fysiske bygningene og institusjonene sammen i bylandskapet. Dette er grunnleggende slik at beboerne i byen har tilgjengelige møteplasser hvor en kan interagere og samhandle med andre beboere i lokalmiljøet. Byrommene i dagens byutvikling formes i økende grad gjennom et samspill mellom offentlige og private aktører. De offentlige setter rammebetingelser gjennom juridisk bindende og ikke-juridiske planer og styringsverktøy, mens de private er operative aktører som gjennomfører mye av byutviklingen. Felles for plan- og styringsverktøyene er at de gir det offentlige mulighet til å styre og påvirke den markedsdrevne gjennomføringsmodellen, slik at den er i tråd med de målsettingene og visjonene kommunen har for utviklingen av byen og de offentlige rommene. Basert på denne arbeidsdelingen og samspillet, skal byutviklingen og planleggingen fremme både samfunnets og utbyggernes interesser. I denne masteroppgaven har jeg rettet søkelyset mot de offentlige rommene i transformasjonsområdet Nydalen. I den anledning har jeg undersøkt hvordan den offentlig-private arbeidsdelingen har påvirket utviklingen av offentlige rom. Videre har jeg studert hvordan denne arbeidsdelingen kommer i konflikt med sivilsamfunnsaktørenes synspunkter og interesser når det gjelder utviklingen av sosial infrastruktur og offentlig rom i Nydalen. Grunnlaget for denne studien er semistrukturerte intervjuer av offentlige og private planaktører i Nydalen, om deres synspunkter på blant annet hva offentlig rom skal være og hvordan de skal planlegges. I tillegg har jeg intervjuet medlemmer fra aksjonsgruppen «Ja til stor park i Nydalen» for å få innsikt i deres synspunkter på de offentlige rommene i Nydalen. Videre har jeg gjort en dokumentanalyse av offentlige plandokumenter og nyhetsartikler, samt at jeg har gjort feltobservasjoner i gate- og byrommene i Nydalen. Studiens funn tyder på byromsutviklingen i Nydalen i lengere tid har vært preget av en fragmentering som skyldes den offentlig-private arbeidsdelingen, og som har påvirket utviklingen av offentlig rom. Mangel på offentlig styringsverktøy og koordinering tilpasset Nydalens utvikling samt en uavklart definisjon av offentlig rom, har resultert i en markedsstyrt byutvikling hvor interessene og synspunktene til de private planaktørene har fått styre byromsutviklingen. Konsekvensene av dette er at behovene til kommunen og beboerne i stor grad har blitt neglisjert på bekostning av de private eiendomsaktørene. Resultatet er at Nydalen i dag er et byområde med flere privateide, små og homogene byrom som utgjør en ufullstendig byromsstruktur. Studien viser også at de offentlige rommene ikke er tilpasset Nydalen som boligområde. Mangel på sosial infrastruktur og tilgjengelige offentlig rom, som ikke har kommersielt preg, gjør at området virker mindre appellerende for enkelte brukergrupper.
Defending the environment amidst a struggle for electricity access: The case of a resistance movement in the Southeast of Mexico
Maria de Los Angeles Ochoa Velazquez
The Consejo Autónomo Regional de la Zona Costa de Chiapas (Regional Autonomous Council of the Chiapas Coastal Zone) is a social movement that operates in Chiapas, Mexico (Consejo Autónomo, n.d), which core project has revolved around electricity access since its origins in the 1990s. However, in the last decade, the central leaders of the movement have adopted a socio-environmental agenda that they refer to as defensa de la tierra y territorio (defence of land and territory). Such an agenda aims to create a sense of activism against capitalist projects among all the members. This thesis seeks to understand this new socio-environmental agenda and to assess its impacts among the Consejo Autónomo members. It does so through the defence of land and territory framework that the Latin-American and Mexican socio-environmental struggles have constructed collectively, but from the perspective of the members of a movement that is primarily fighting for electricity access. This study is guided by an ethnographic approach that involved semi-structured interviews among the Consejo Autónomo members, participant observation in various assemblies and activities of the movement, living with the local and central leaders, and analysing documentation written by the central leaders and secondary scientific sources. Ultimately, I argue that the sense of the inclusion of a defence of land and territory agenda in the Consejo Autónomo, relies on the presence and plans of capitalism projects in their region and in the fact that this agenda entangles with environmental and dispossession issues that derive from electricity production. Yet, this agenda presents different challenges: it does not align with the immediate need for electricity access among the rest of the members; it is being challenged by the lack of a strong social capital; and it has the risk of being perceived as a project imposed from above and/or as a project that is not ensuring a symmetrical distribution of work between men and women.
Pedagogisk VR-spill -Hvordan kan VR-spillet Prisms bidra til å støtte elevers læring i matematikk?
Renate Oksavik
Denne masteroppgaven utforsker hvordan VR-spillet Prisms kan være med å støtte elevers læring i matematikk. Bakgrunnen for valg av tema, digitale verktøy i læring, springer blant annet ut av den økende interessen blant ungdommer for dataspill (Livingstone et al., 2011) og de pedagogiske spillenes potensial for å skape engasjement og støtte læring og utvikling (Almås et al., 2023; Shute et al., 2019; Wouters & Van Oostendorp, 2013). Jeg deler erfaringer fra utprøvingen av VR-spillet Prisms, som heretter omtales som undervisningsopplegget, gjennomført i sammenheng med det større forskningsprosjektet "Spillet om klima" i regi UiO: Energi og miljø. To dager ble dedikert til innhenting av data til min masteroppgave. Først gjennomførte ungdommene undervisningsopplegget i små grupper på to og to, og deretter førtes intervjuer med ungdommene individuelt. En semistrukturert intervjuform ble valgt for å muliggjøre en utforskende og fleksibel tilnærming, som lot meg følge opp temaer ungdommene introduserte. I metodekapitlet adresseres også min doble rolle som både fasilitator og forsker i studien. Denne oppgaven undersøker ungdommenes egne perspektiver på spill, nærmere bestemt VR-spillet Prisms, og hvilken rolle det spiller i henhold til de unges engasjement, syn på matteundervisning og deres eventuelle opplevelse av støtte. Dette er en empirisk studie, som bruker kvalitative metoder som observasjon og intervju, samt opptak av deres spillinteraksjon via skjermopptak. Oppgaven ser på læring gjennom en blanding av kognitiv og sosiokulturell tilnærming, inspirert av Danish og Gresalfi (2018), som ser på disse to tilnærmingene som noe som overlapper og utfyller hverandre, (Danish & Gresalfi, 2018) og jeg søker etter å både la individuell kognisjon og sosial kontekst være avgjørende for min dannelse av forståelse. Analysen av ungdommenes synspunkter og erfaringer med det pedagogiske VR-spillet, identifiserer sentrale temaer som belyser betydningen av støtte, samarbeid og engasjement i virtuelle læringsmiljøer. Funnene presenteres i to deler. Først presenteres funn fra intervjudataene, med fokus på muligheter for differensiert læring, aktiv læring og samarbeid i spillet Prisms. Deretter går den over til interaksjonsdataene, som undersøker aktivering av tidligere kunnskap, ulike orienteringer mot spillet, og betydningen av støtte. I diskusjonen utforskes temaer fra både intervju- og interaksjonsdataene. Først ser jeg på hvordan ungdommene viser økt interesse og motivasjon for å lære matematikk gjennom det interaktive VR-spillet Prisms. Spillets dynamiske natur og bruk av autentiske læringssituasjoner bidrar til økt engasjement og forståelse, noe som samsvarer med tidligere forskning som understreker verdien av refleksjon, samarbeid og interaktivitet i pedagogiske spill. Deretter drøftes viktigheten av tilpasning og støtte i undervisningssammenheng. Her fokuserer jeg på ulike former for støtte fra lærere, medelever og virtuelle veiledere i VR-spillet, samt betydningen av balansen mellom støtte og utfordringer ved å opprettholde engasjementet og motivasjonen hos spillerne. Til slutt diskuterer jeg samarbeid, hvor det er observert at noen ungdommer foretrekker å arbeide alene i VR-spillet, mens andre foretrekker samarbeid. Dette anser jeg som et interessant tema å utforske videre. I sin helhet understreker oppgaven spillenes potensial for å transformere undervisningen og tilby en mer motiverende tilnærming til læring sammenlignet med tradisjonelle metoder. Den foreslår ikke spill som en erstatning, men ser heller verdien i de pedagogiske spill som et supplement, og som et verktøy for lærere å benytte seg av, noe som harmonerer med annen forskning i feltet (Arnseth et al., 2018; Ke, 2013). Denne studien kan sees på som et bidrag til innsikt i ungdommens opplevelse av VR-spill i undervisning, som kan belyse fremtidig forskning og inspirere til videre utforskning av mulighetene som ligger i bruk av pedagogiske VR-applikasjoner i utdanningskontekster.
Vegan for a month, vegan for life? Exploring how food practices change through participation in a short-term vegan challenge
Angelique Kristine Rein
The pervasive preference for animal products in global diets is compromising planetary health and causing mass undue suffering. Despite evidence that plant-based diets are more sustainable, more ethical, and healthier than diets rich in meat, dairy, and eggs, the (over)consumption of animal products remains a deeply entrenched cultural norm. Campaigns challenging people to try veganism for a month have the potential to disrupt this norm by facilitating practices like vegan shopping, cooking, and eating. This research applies theories of social practice to explore the influence of short-term vegan challenges on food practices, including what facilitates and complicates efforts to change. 31 participants took part in a vegan challenge and shared their experiences through surveys, qualitative interviews, and food photo diaries. The study provides insight into how existing everyday food practices tend to be deeply entrenched despite active efforts to change. The findings suggest that agentive power is distributed across social, material, and bodily pillars, facilitating and hindering efforts towards vegan eating in various ways. Participant experiences revealed how societal norms complicated vegan eating by instilling feelings of social discomfort while social support and sharing positive experiences with vegan food aided dietary change efforts. The availability of affordable, tasty, and filling vegan food was necessary to carry out vegan food practices. Eating vegan in a meat-intensive food environment required extra work to build competence, especially without prior knowledge; participants had to learn how to shop for and cook healthy, tasty, and filling vegan food. Vegan challenges offer an opportunity for experimenting with new foods, gaining competence, reflecting on food habits and values, and learning in a shared community of practice. However, embedded sociomaterial histories and carnistic environments complicate dietary change efforts. Participation in the vegan challenge more often led to flexitarianism rather than veganism and many participants largely returned to old habits. Nevertheless, the challenge facilitated experimentation with unfamiliar, socially deviant practices and led to increased competence in vegan shopping, cooking, and eating, which was sometimes integrated into existing food practices, reshaping them to be more sustainable.
«Det nye Grønland blir ikke for oss»: En kvalitativ studie av innbyggeres opplevelser av gentrifiseringen av Grønland i Oslo
Charlie Dina Dickhausen
Grønland er et av få områder i Oslo indre by der lavinntektsgrupper fortsatt utgjør en stor del av befolkningen. De siste tiårene har imidlertid Grønland vært i en gentrifiseringsprosess, der befolkningssammensetning, næring og kultur har vært i stor endring. I denne kvalitative fellesskapspsykologiske oppgaven har vi derfor undersøkt hvordan innbyggere på Grønland erfarer og forstår sosiale og fysiske implikasjoner av gentrifiseringen av området. Vi har intervjuet 18 innbyggere på Grønland, samt hatt uformelle samtaler og deltakende observasjon i offentlige rom og under arrangementer. Vi har benyttet refleksiv tematisk analyse og konstruert fire hovedtemaer: 1) Tap av fellesskap, 2) Skitne kvaliteter, 3) Innbyggerne i en avmaktsposisjon og 4) Det nye Grønland blir ikke for oss. Det var enighet blant deltakerne om at gentrifiseringen svekket sosiale fellesskap (tema 1). Noen forstod gentrifiseringen som en mulighet til økt trygghet, samtidig som andre opplevde at den truet områdets inkluderende og upolerte karakter (tema 2). Deltakerne følte seg maktesløse overfor gentrifiseringen (tema 3) og fryktet at Grønland i fremtiden ikke ville være for dem (tema 4). Vi diskuterer funnene i lys av stedstilknytningsteori og sosial representasjonsteori, begge med en sosialkonstruksjonistisk tilnærming. Gentrifiseringen ble forstått som en trussel mot det siste inkluderende området i den indre byen, ved at egenskapene ved Grønland som deltakerne var tilknyttet gikk tapt. Gentrifiseringen representerte også en prosess der innbyggerne mistet makt over utviklingen av området til fordel for mer profittorienterte aktører. Vi problematiserer gentrifiseringen som en udemokratisk prosess og argumenterer for en bypolitikk som ivaretar eksisterende fellesskap og legitimerer innbyggernes kunnskap.
Keen on Green: How conflicting discourses constitute green on green conflicts in Norwegian wind power development
Anne Brøvig Pedersen
The climate and nature crises have made their entry into global, national, and local politics, and sustained efforts are applied to mitigate the challenges they bring. Technologies like wind power generate large amounts of clean energy, and are important climate measures, but at the same time seize large areas, often in vulnerable nature. Thus, conflicts between nature and climate interests can appear, which I refer to as ‘green on green conflicts’. This thesis seeks to better understand how these conflicts are understood and communicated. I study these problems through a discourse analysis inspired by the poststructuralist tradition, which hinges on the belief that social reality is constituted by how topics are communicated and discussed. With the assumption that green on green conflicts emerge from conflicting notions of ‘greenness’, or what is the appropriate climate and/or environmental action, the discourse analysis uses a framework of three ideal-typical green discourses: technocratic, anthropocentric, and ecocentric environmentalism. I apply the framework to the news coverage of two low-conflict wind power plants in Norway, Raggovidda in Finnmark and Skinansfjellet in Rogaland. In the analysis, I identify arguments on both sides of the wind power debate for all three discourses, showing that the reality of green on green conflicts is more nuanced than what one might believe based on the ideal typical discourses. I also identify frequent interactions between the discourses, which I suggest as one of the reasons why green on green conflicts are as inflamed as they are. Opposing representations of what ‘the environment’ is, and how the climate and nature crises should be met are interconnected, and I stress the importance of hearing the different voices in the debate, and taking a multitude of perspectives into consideration when planning and discussing renewable energy development going forward.
Children's independent mobility: Factors behind parents' decision-making
Sturla Flåten Jørgensen
Ensuring a good, happy, and safe childhood is a priority for all parents, and is highly valued by society. One’s childhood years are influential in shaping who you will become as a person, and we want to make sure that the youngest members of our society get as good conditions while growing up as possible. Years of study have shown how active and independent mobility among children promotes both their physical and mental health. At the same time, across the world we observe falling levels of children’s independent mobility. In this thesis, I investigate children’s independent mobility in Oslo, Norway, with specific attention to how parents view this topic, and how they handle barriers to their children’s independent mobility. Data were collected through semi-structured interviews with parents of children attending primary school. Through these interviews I have tried to get an understanding of how the parents view physical and sociocultural obstacles to their children’s independent mobility. I have also attempted get an insight to how, and to what extent they are trying to manoeuvre these barriers on behalf of their children, as well as their ideas for what changes they would want to see for society to be better catered for the independent mobility of its younger members. The thesis finds that children’s independent mobility is influenced by numerous different factors. These are ranging from existing physical infrastructure, like street crossings and to extension, traffic, as well as parks, to more social and cultural aspects, including social norms and expectations, to values and individual differences of both parents and children. While there are some cases where a specific barrier might be the main reason for restricted mobility, it becomes clear that these are usually complex situations where multiple factors work together, affecting the decisions of the parents. While it can be difficult for policymakers to combat many of these barriers, some, especially the physical ones, seems to be possible to reduce the impact of, allowing parents to make decisions based more on personal values, and less based on external restrictions.
Organisasjonslæring i byråkratiet: En analyse av Oslo kommunes organisasjonslæring innen sirkulærøkonomi fra Vollebekk Fabrikker
Ane Cathrine Hegén Olafsrud
Bakgrunnen til denne masteroppgaven tar utgangspunkt i Oslo kommunes ambisiøse klimaplaner, som har som mål å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030. Selv om kommunen har profilert seg som en miljøby, viser blant annet Klimabudsjettet for 2023 at fremskrittene ikke er tilstrekkelige til å nå de fastsatte målene. Sirkulærøkonomi er et sentralt element i kommunens strategi for å oppnå målene, men det krever organisasjonslæring for å kunne implementere de nødvendige endringene, enten de er inkrementelle eller transformative. Organisasjonslæring handler om hvordan en organisasjon lærer for å utvikles i retning av å bli mer effektiv, tilpasse seg omgivelsene sine, få et konkurransefortrinn og nå strategiske mål. Oppgaven tar utgangspunkt i 4I-rammeverket til Crossan et al. (1999). Det deler opp organisasjonslæring i fire underprosesser: intuisjon, tolkning («interpretation»), integrering og institusjonalisering, og strekker seg mellom individ, gruppe og organisasjonsnivå. Det skilles også mellom lavere og høyere læring. Lavere læring, eller utnyttelse, handler om små justeringer av eksisterende rutiner og prosedyrer, mens høyere læring, eller utforsking, innebærer endring av grunnleggende normer og regler (Fiol & Lyles, 1985). I offentlige organisasjoner skjer læring hovedsakelig gjennom utnyttelse, som gir raskere avkastning og er enklere å måle, men det begrenser muligheten for mer radikale endringer (Rashman et al., 2009). Oppgavens problemstilling er: «Hvordan skjer organisasjonslæring om sirkulærøkonomi i en byråkratisk organisasjon?» og tar utgangspunkt i Oslo kommunes erfaringer fra Vollebekk Fabrikker. Dette prosjektet er en testarena for sirkulærøkonomi som aktiverer ubrukte lokaler for å fremme bærekraftig byutvikling. Selv om prosjektet har vakt stor oppmerksomhet og inspirert både politikere og næringslivsaktører, stilles det spørsmål ved om kunnskapen fra prosjektet har blitt effektivt omsatt til læring som kan forankres i kommunens praksis. Funnene viser at det er entreprenører i kommunen som jobber for å institusjonalisere sirkulærøkonomiske prinsipper og utvide kommunens handlingsrom. Samtidig finnes det byråkrater som hovedsakelig lærer gjennom utnyttelse og fokuserer på formelle oppgaver uten å stille dypere spørsmål ved om arbeidet fører til effektive endringer. Entreprenørene utvikler prosjekter som Vollebekk Fabrikker, men opplever utfordringer med å overføre denne læringen videre i organisasjonen. En av de største hindringene er ressursmangel i form av tid og budsjett, samt fravær av en felles forståelse av begrepet «sirkulærøkonomi». Enda et funn er at selv om det har skjedd organisasjonslæring i form av inkrementelle forbedringer og justeringer, har mulig høyere læring om sirkulærøkonomi som kan utfordre eksisterende strukturer, enda ikke blitt institusjonalisert. Dette kan delvis forklares med kompleksiteten i byråkratiet og dets tendens til å prioritere lavere læring for å sikre kontinuitet og rapporterbar fremgang. Høyere læring krever lengre tid og endrer tankesett og mentale modeller, noe som er vanskelig å måle og identifisere. Videre viser oppgaven at historiefortelling har vært et virkemiddel for å formidle læring, men at dette i noen tilfeller fungerer mer som en hvilepute enn en katalysator for videre handling. Flere informanter påpeker at historier som Vollebekk Fabrikker kan bidra til å forme de ansattes mentale modeller og inspirere til nye prosjekter. Likevel må slike historier suppleres med konkrete, institusjonaliserte tiltak for å sikre varig organisasjonslæring. I tillegg viser funnene at samarbeidet med eksterne aktører gir nye impulser som kan drive frem høyere læring. Kommunen har hatt positive resultater fra samarbeidsprosjekter med for eksempel Pådriv, som har utfordret tradisjonelle arbeidsmetoder og tilført nye perspektiver. Flere ønsker å samarbeide med eksterne aktører og delta i nettverk, men ikke begrenset tid og ressurser er en hindring. Eksterne omgivelser, som EUs «Green Deal» og nasjonale reguleringer, spiller en viktig rolle som pådrivere for læring og institusjonalisering av nye praksiser. Oppgaven konkluderer med at selv om Oslo kommune gjort sirkulærøkonomi til en del av sin strategi, kreves det større innsats for å oppnå en helhetlig del av organisasjonen. Kommunen kan oppnå dette gjennom samarbeid med eksterne partnere og ved å institusjonalisere av eksterne reguleringer. Dette vil gjøre det mulig å realisere mer omfattende endringer og bidra til oppnåelsen av kommunens klimamål. Samtidig fremheves viktigheten av å skape en felles forståelse og tydelig definisjon av sirkulærøkonomi for å sikre samstemthet, effektiv læring og reel måloppnåelse.
Byrom i transformasjonsområder – En casestudie av dagens planlegging på Ensjø og Løren.
Fred Abou-Alam
(No abstract)
Wind Power Realities: A relational approach to wind power and energy transitions
Giæver, Ole Jacob Pihl
ABSTRACT This thesis approaches energy transitions with a relational ontology. By focusing on wind power and using Midtfjellet Vindkraftverk on Fitjar as case. The main argument of this thesis is that people’s experiences, relationships and attitudes towards wind power are so divergent, complex and immersive that it can be thought of as their own realities of wind power – wind power realities. Wind power realities is a rooted in a relational ontology inspired by a socio-natural approach, that recognises reality as emergent from the relational dynamics of both non-human and human agencies. In this context, the thesis has taken extensive inspiration from the feminist philosopher Karen Barad work on agential realism and the political theorist Jane Bennett work on vital materialism. Aiming to investigate the validity and implications of wind power realities, the thesis uses the assumption that people have diverse ideas and relationship on nature, to examine how people’s positions on nature and society dynamics influence their wind power realities. Finding not only diversity in how people relate and navigate socio-nature, but also indication for that people does indeed experience, relate and perceive wind power so differently that it can be understood as realities. Moreover, it argues that such realities are best understood as emerging from the intra-action of assemblages. Assemblages not only including people’s socio-natural positions, but also other human and non-human agencies. Such as animals, economics, culture, turbines, forests and so on. The thesis introduces several different implications of wind power realities. Firstly, we should recognise how energy transitions often also are energy transformations, as exemplified with wind power realities, in how a transition can significantly transform the realities of people. Furthermore, that transformation and transitions, are contested, multifaceted and messy. That the outcome of transformations has significant impact on people’s life’s Thereby showing the need for just and fair transformations. The thesis argues that recognising wind power realities can help understand how the manner and means of transformations and transitions can enable social acceptance towards something as wind power. For example, by recognising the co-production of transformation across different actants, or stressing the potential in integrating learning, teaching and listening when it comes to transformations. 3 Furthermore, relating it back to the experiences Norway has had on wind power, the thesis calls for recognising how every factor that influence wind power should be viewing within an assemblage of factors, and that a factor can be multifaceted and contested. The thesis concludes by arguing that wind power realities reveal the plasticity of transformations and transitions, showing the potential for creativity and empowerment in redefining transitions and transformations for sustainable futures.