Fridtjof Nansens Institutt var vertskap for årskonferansen, som fant sted i deres lokaler på Lysaker 30. og 31. oktober. Innlederne var representanter for Includes partnere, som NVE og Forbrukerrådet; forskere tilknyttet Include og andre inviterte akademikere. Du finner det fulle programmet på årskonferansens nettside.
Her får du seks små glimt fra konferansen:
1. – Vi har nok kraft til å nå klimamålene
I konferansens åpningsforedrag minnet NVE-direktør Kjetil Lund om at de utskjelte utenlandskablene virker begge veier. Derfor er det feil å hevde at vi ikke har nok strøm til å nå klimamålene. Det som skjer hvis vi ikke bygger mer kraft, påpekte Lund, er ikke at vi ikke kan nå klimamålene, men at prisene går opp, og at vi blir mer importavhengige.
Prisene ved økt kraftimport blir ikke nødvendigvis så høye, bare høyere enn alternativet. Lund var mer opptatt at faren for økt importavhengighet. Det vil bety at vi blir mer risikoeksponert. Vi blir mer avhengig av vær og vind og av utviklingen i landene rundt oss. Det i seg selv er et tungt argument for å bygge ut mer kraft, mente Lund.
2. – Nu har har klimatpolitiken gått helt åt skogen
Det er i utgangspunktet store likheter mellom Norge og Sverige, fikk vi høre fra professor emerita Katarina Eckerberg, som sitter i Includes internasjonale råd. Vi har begge fornybar energi, vi har behov for å øke tempo i konsesjonsprosessene, og vi burde gjøre mer på energieffektivisering.
Eckerberg satt tidligere i det regjeringsoppnevnte Klimatpolitiska rådet. Der kunne hun konstatere at selv om det gikk for sakte, var Sverige likevel på god vei til å nå landets klimamål. Det endret seg etter regjeringsskiftet for to år siden. Med den nye treparti-regjeringen, med Sverigedemokratene som støtteparti, har klimapolitikken «gått helt åt skogen», ifølge Eckerberg. Før hadde vi en opplevelse av å ligge i teten. Nå oppleves det som pinlig, tilkjennega hun.
Til gjengjeld, framholdt Eckerberg, har ulike samfunnssektorer nå stått fram. Den forrige regjeringen tok initiativ til en sammenslutning kalt Fossilfritt Sverige. Der inngår både næringslivet, deler av offentlig forvaltning og en rekke andre sektorer. Nå er det denne koalisjonen som presser på regjeringen for en mer offensiv klimapolitikk.
3. – Kjære menighet, kjekt å sjå dokker …
… og kjekt å være blant dokker. Oss, vi, vi som tenker likt, og vi som har sannheten.
Slik innledet klimakontakt Guri Bugge i Østfold fylkeskommune konferansens mest originale bidrag. Hun hadde hentet fram en god, gammel flanellograf og henvendte seg til forsamlingen som om vi var samlet på det lokale bedehuset. Med sin egen vri på Bibelens fortelling om Jonas, han som ble slukt av en stor fisk, flyttet hun rundt på utklipte figurer og fortalte en historie om den rettroende veganeren Jonas sitt forsøk på å få en motstridig befolkning med på hans versjon av en grønn omstilling.
«Det jeg prøver å fram her, er at vi har vårt språk. Vi har våre sannheter. Vi sitter med våre hellige bøker hvor vi vet alt utmerket godt. Når vi da kommer ut til de ulike lokalbefolkningene, som har et helt annet språk, et helt annet verdenssyn, en helt annen moral […] så går ikke det. Vi er nødt til å legge fra oss alt det vi tenker er rett og møte folk der de er», formanet Bugge.
Amen!
4. – Det er begrenset hvor mye EU kan skeie ut
Elin Lerum Boasson, professor i statsvitenskap på UiO, tegnet et bilde av et EU som er svært forskjellig fra det EU vi diskuterte i Norge på begynnelsen av 90-tallet, opp mot folkeavstemningen i 1994. Den gang var både hun og en av de andre innlederne på konferansen, politisk redaktør i Aftenposten Kjetil B. Alstadheim, i lederstillinger i Natur og Ungdom, og svært kritiske til EUs politikk på klima og miljø.
I dag er derimot klima koblet til kjernen i det EU driver med, og det er tatt inn i selve organiseringen av unionen. «Det at det ligger så mye organisatorisk på plass, gjør at det er begrenset hvor mye EU kan skeie ut», understreket Boasson.
Jørgen Wettestad fra FNI understreket noe av det samme i sitt innlegg, ved å påpeke at kontroversielle deler av EUs klimapolitikk er godt pakket inn. «Pakking gjør det litt vanskeligere for de som er skeptiske å seinere pakke om. Pakking beskytter», fastslo han.
5. – En økonoms og en systemingeniørs drøm
Forbrukerrådet ga i september ut rapporten «Kalde hjem». Den viser at mange norske husholdninger sliter på kalde dager. Spesielt rammer det de som bor i leieboliger, framholdt Elin Volder Rutle, bærekraftsansvarlig i Forbrukerrådet. Så mange som en av tre leietakere har problemer med å holde boligen varm.
Rutle tok til orde for energieffektivisering som en mye bedre løsning på problemet enn den satsingen vi har sett på energifleksibilitet. Hva er det vi som samfunn skal bruke energi og krefter på? spurte hun. Er det å få folk til å skru ovnene av og på, eller er det å få etterisolert boligene? Vi må ta hensyn til hva som funker i folks hverdagsliv. «Den nettleiemodellen vi har, er jo litt sånn en økonoms og en systemingeniørs drøm,» bemerket hun, "men for vanlige folk fungerer det ikke særlig bra".
6. Mer enn koraller i kabeltraséen
Professor Tomas Skjølsvold på NTNU var opptatt av at den storstilte elektrifiseringen vi skal gjennom, innebærer store, tunge samfunnsprosesser. Hele sektorer må kobles sammen. Det kan lett bety et konfliktfylt møte mellom ulike logikker. I tillegg viser det seg at tilforlatelige spørsmål fort blir en del av langt større debatter.
Ingen steder er dette tydeligere enn ved elektrifiseringen av petroleumssektoren, påpekte Skjølsvold. Det handler ikke bare om å trekke en kabel – bokstavelig talt – mellom to sektorer, fra kraftsystemet på land til plattformene til havs. Responsen på høringsnotat viser at mange er opptatt av mer enn de framlagte problemstillingene om koraller i kabeltrasén og påvirkning på fisket.
Dette viser, mener Skjølsvold, at det er i ferd med å presse seg fram en debatt om de store og grunnleggende spørsmålene. Hvor vil vi som energinasjon? Hva slags samfunn skal omstillingen legge til rette for? Og som noen spør: Skal vi fryse om vinteren for oljebransjen?
Hvis man ikke finner meningsfylte demokratiske kanaler for den type spørsmål, frykter Skjølsvold at mange av de som må være med på laget for at vi skal lykkes med omstillingen, blir fremmedgjort fra hele prosessen.