Kan mangfoldet på Grønland bevares?

Fortetting og byutvikling rundt knutepunkt for kollektivtransport har utviklet seg til å bli et viktig grep i byenes klimaomstilling. Bilbruken skal ned, og energi skal spares. Det som er bra for klima og miljø, risikerer imidlertid å ha uheldige sosiale konsekvenser, med forsterket ulikhet og ekskludering av ressurssvake grupper.

Include har særlig jobbet med denne problematikken gjennom forskningsprosjektet Virkelig offentlige rom. Det har studert utformingen av og tilgangen på byrom i fortettings- og transformasjonsområder i Oslo, som Bjørvika og Hovinbyen.

Nå er interessen rettet mot det nye store utbyggingsområdet på Grønland, Vaterland og Oslo S. I samarbeid med Includes partner Bymiljøetaten i Oslo kommune, som har en viktig rolle i den kommende utbyggingsperioden, og Bydel Gamle Oslo har Include arrangert to samlinger, kalt partnerforum, om utviklingen i området, med fokus på gode og inkluderende byrom.

Det andre partnerforumet fant sted på Interkulturelt museum på Grønland i august 2024 under overskriften «Hvem bryr seg om byrommene når det bygges?» Arrangementet samlet rundt 100 deltakere fra blant annet kommunen og offentlige virksomheter; eiendomsutviklere og utbyggere; konsulenter innen arkitektur, byutvikling og planlegging; og politiet. De fikk høre sju ulike presentasjoner (se egen boks).

Hovedinnlegget var ved Include-stipendiat Hannah Sigriddatter Ander, som har utført  og deltatt i flere studier av mangfold og inkludering på Grønland. Hun har også studert innflytelsen private utbyggerinteresser har for byutviklingen i hovedstaden. Vi snakket med Ander i etterkant av samlingen om betydningen av stedsidentitet og mangfold på Grønland, og om å legge til rette for mangfold i byrom.

– Mangfold er på mange måter kjernen av Grønland. Store deler av stedsidentiteten til Grønland kretser rundt at Grønland er et mangfoldig sted, med et rikt mangfold av mennesker, livsstiler, uttrykk, butikker, varer, tilbud og faktisk også bygninger. Grønland fremstår som hovedstadens, og landets, mangfoldige og flerkulturelle sentrum, sier Ander.

Hun viser til beboerundersøkelsen som ble gjort i forbindelse med en stedsanalyse av Grønland hun og flere forskere forfattet i 2017. I den fikk de svar fra personer med bakgrunn fra mer enn 60 land.

– Grønland har et spesielt rikt mangfold fordi området både fungerer som et nabolag og hjem for de som bor der, men også som et sentrumsområde for folk fra hele byen. De kommer til Grønland for å handle, spise, gå i moskeen eller benytte seg av de ulike tilbudene. Både besøkende og beboere er stolte av og glad i Grønlands mangfold, sier hun.

Ander opplever at det nå er mye uro På Grønland knyttet til om utviklingen av området vil føre til ulike former for ekskludering av dagens mangfold til fordel for en hvit urban øvre middelklasse med andre preferanser og en helt annen kjøpekraft.

– De større eiendomsutviklerne på Grønland er selv veldig åpne om at de ønsker å få inn en mer pengesterk middelklasse, understreker hun, og viser til en vitenskapelig artikkel hun var medforfatter av i 2021: «The directors of urban transformation: The case of Oslo» .

Ander har vært opptatt av byrommenes betydning i folks dagligliv, og hvordan de kan bidra til å opprettholde et mangfoldig bybilde.

– Byrom er uteområdene vi lever livene våre i, rommene vi møter hverandre i, kjeder oss i, rommene vi konfronteres med verdens urettferdigheter i, og rommene vi ytrer oss i og protesterer i. I min forskning har jeg særlig jobbet med offentlige byrom, som i teorien skal være offentlig eide og åpne byrom tilgjengelig for alle. I offentlige byrom skal det være gratis å være, de skal være lett tilgjengelige, du skal få lov å drive politisk virksomhet der, og så lenge du holder deg innenfor loven så skal du egentlig få gjøre som du vil der, understreker Ander.

Hun påpeker at idéer om offentlige rom som mangfoldige og inkluderende arenaer, slekter på Hannah Arendts idéer om offentligheten generelt. Et sentralt kriterium for en fungerende offentlighet er at alt som trer frem for allmenheten er synlig og hørbart for alle og enhver, mente Arendt.

– I offentligheten skal altså alle få være representert, og dermed må offentligheten også tillate alle å opptre. Offentligheten er med dette per definisjon inkluderende og mangfoldig, og har en viktig funksjon i et velfungerende demokrati. Eksklusjon av individer eller grupper i byrom hindrer dermed mangfoldet mennesker og livsstiler fra å blomstre i byen, og er motsatsen til idéen om en offentlighet. Hundre prosent inkluderende og mangfoldige byrom eksisterer nok kun i teorien, men det som er dypt problematisk, er om noen mennesker og grupper blir urettferdig og/eller systematisk ekskludert, framhever Ander.

Hun viser til at byrom kan ha en rekke ulike «ekskluderende mekanismer», som gjør at visse individer og grupper ikke får tilgang eller føler seg velkommen. Eksemplene hun gir på slike mekanismer er fysiske barrierer, juridiske barrierer (for eksempel regler for bruk, forbud mot visse aktiviteter som bading, vakthold gjennom vektere og politi), økonomiske barrierer (at det koster penger å bruke rommet eller tilbud i byrommet), kulturelle barrierer (ulike estetiske uttrykk og følelse av tilhørighet), sosiale barrierer (atferd som kan oppleves skremmende eller irriterende på noen, overvåking), eller politiske barrierer (at det ikke er lov å ytre seg fritt eller drive politisk virksomhet). 

– Byrommene på Grønland brukes mye av mennesker som allerede er utsatt for mange former for eksklusjon og diskriminering i samfunnet vårt, som hjemløse, fattige tilreisende, rusbrukere og ungdommer som kommer fra levekårsutsatte områder og familier. Dette er grupper som ofte blir sett på som «uønskede» i byrommene. De blir gjerne forsøkt ekskludert gjennom for eksempel soveforbud, fravær av gratis offentlige toaletter, fiendtlig arkitektur, patruljering og politikontroller, eller forsøk på for eksempel å forby tigging. Eksempler på inkluderende byromspolitikk for for eksempel bostedsløse i Oslo ville vært å fjerne soveforbudet, et forbud som er kritisert for å bryte menneskerettighetene, samt å sikre tilgang til rene og trygge gratis toaletter og drikkevann, sier Ander.

Mye kan med andre ord oppnås gjennom byrommenes innretning, men Ander advarer samtidig mot en overdreven tro på gode, offentlige byrom som løsningen for å sikre en mangfoldig og inkluderende byutvikling. 

– Jeg opplever at det er en tendens til at man søker å løse store komplekse samfunnsproblemer gjennom lokal byromsutvikling. For eksempel vil ikke det å fjerne soveforbudet gi folk et hjem. Og når det gjelder kriminalitet, så mener jeg det fokuseres alt for mye på hvilken rolle byrommene spiller. Det er fascinerende å se hvordan til og med politiet fremstiller Nylandsbrua på Grønland som en hovedårsak til kriminaliteten i området, når årsaken til kriminalitet selvfølgelig er mye mer kompleks. Å oppgradere byrom vil ikke hjelpe ungdommer ut av kriminalitet, gjøre noen rusfrie eller skaffe folk bolig. Det vil flytte «problemene», ikke løse dem. Det å «byutvikle» vekk mennesker som anses som «problematiske» representerer en type byutvikling som ikke setter mangfold, demokrati eller menneskerettigheter særlig høyt på agendaen.

Hva med kommunens politikk for utviklingen av Grønland og områdene rundt? Vi spør Ander om hun ser en tydelig plan for hva kommunen vil med området.

– Nei, det er svært vanskelig å se at kommunen har en helhetlig plan for Grønland nå. I iallfall ikke en plan som sikrer dagens mangfold. Det som er tydelig, er at eiendomskapitalen har store planer, sier Ander, og trekker fram Nedre Akerselva Grunneierforum sine nye vyer for Grønland og områdene rundt som et nylig eksempel på det.

– Der det offentlige hadde hånda på rattet i bolig- og byutviklingen for eksempel etter krigen, er det nå i stor grad private og profittdrevne utviklere som planlegger og utvikler byen. I byforskningen kalles denne formen for byutvikling blant annet «markedsbasert utbyggingspolitikk».  Det hadde vært interessant om kommunen presenterte like helhetlige og visjonære planer som det eiendomsutviklerne gjør! Om målet skulle være å sikre mangfold i møtet med gentrifisering drevet frem av storkapital, vil nok ikke enkeltprosjekter i byrom kunne spille en veldig stor rolle. Skal mangfoldet sikres lokalt, må det jobbes strukturelt og politisk for en byutvikling som setter folk foran profitt. Det viktigste kommunen kan gjøre for å sikre mangfoldet på Grønland nå er å jobbe for en ikke-kommersiell og sosial boligpolitisk reform som regulerer både eie- og leiesektoren så folk har råd til å bli boende, slår Ander fast.