Prosjekter knyttet til nettverket
RIPARAGRO (2024-2028), ledet av GLOBE på UiO, undersøker vi strukturelle, praktiske og kulturelle barrierer og muligheter knyttet til å restaurere kantsoner og øke jordhelse for å redusere avrenning fra jordbruksarealer, hvor regenerativt landbruk er en av løsningene vi utforsker. I samarbeid med NMBU og naturbrukksskolene Hvam, Kalnes og Natur vgs. utvikler vi ny agronomisk og pedagogisk teori og praksis, slik at fremtidens bønder kan lære det regenerative håndverket.
REKORN (2024-2026), ledet av NIBIO, forsker på om regenerative dyrkingsmetoder kan bidra til å redusere risiko for soppsykdommer i korn.
Regenerativ Effekt (2026-2027), ledet av Norges Vel, skal dokumentere effekten som mangfoldig underkultur, flatekompostering og bladgjødsling har på nitrogeneffektivitet, plantehelse, biodiversitet og karbonlagring i kornproduksjon.
Merkeordninger for regenerative gårdsprodukter i Norge (2026-2027), ledet av Regenerativt Norge, skal bidra til at regenerative merkeordninger som innføres i Norge er pålitelige og passer inn i det norske landbruks- og matvaresystemet, gjennom å gi en klar anbefaling om hvilke internasjonale merkeordninger som er faglig gode og gjennomførbare i en norsk kontekst. Referansegruppe: Senter for global bærekraft (UiO), Debio, Debio Marked, Orkla ASA, Kolonihagen/Reitan, Nortura SA, Tine, Biomar, Nortura, og DLF.
Hvorfor regenerativt landbruk?
Regenerativt landbruk er et nytt konsept i Norge, og internasjonalt finnes det mange definisjoner. Vi bruker den som er utviklet av Regenerativt Norge og Regenerativt Sverige: "Regenerativt landbruk produserer mat og andre råvarer ved å etterligne og styrke naturens egne økosystemprosesser. Valg av metoder tilpasses kontinuerlig etter gårdens ressursgrunnlag og kontekst. At gården er regenerativ, verifiseres gjennom målbare forbedringer i økosystemprosessene."
For mange er jordhelse inngangen til regenerativt landbruk og fokuserer på å øke samspillet mellom planter og mikrobilogi over og i jorda.
Internasjonal forskning viser at regenerativt landbruk kan bidra til
- økt jordhelse
- økt karbonbinding i jorda
- å redusere avrenning av næringsstoffer
- en bedre økonomisk bunnlinje hos bonden
Utfordringen med regenerativt landbruk er at det er nytt, og det finnes derfor lite etablert forskning på denne agronomiske praksisen. Bønder som begynner med regenerativt landbruk er ildsjeler og pionerer, som tør å ta risiko for å utvikle ny kunnskap og landbrukspraksis for fellesskapet.
Om pilotprosjektet
Nettverket ble stiftet gjennom pilotprosjektet «Regenerativ Region: Oppskalering av regenerativ dyrkingspraksis i Viken». Vi arrangerte to workshops for nøkkelaktører i det regenerative miljøet i Norge, som var første gang flere av disse miljøene møttes. Gjennom disse kartlegget vi barrierer og motivasjoner som bønder og andre relevante aktører i jordbruket, inkludert naturbruksskoler (som utdanner fremtidens bønder) opplever når de begynner med regenerative dyrkingspraksiser, og om kunnskapsbehov innen regenerativt landbruk. I tillegg arrangerte vi tre seminarserier for lærere og driftsledere fra naturbruksskoler i Østfold og Akershus for å styrke skolene som læringsarena for jordhelse og regenerativt landbruk.
Finansiering
Pilotprosjektet «Regenerativ Region: Oppskalering av regenerativ dyrkingspraksis i Viken» (2023-2024) var delfinansiert av midler fra Viken fylkeskommune sin tilskuddsordning Jordløftet.
RIPARAGRO: Restaurering av kantsoner på landbruksareal (2024-2028) er finansiert av Norges Forskningsråd.
REKORN (2024-2026) er finansiert av Landbruksdirektoratet
Regenerativ Effekt (2025-2027) er finansiert av Handle, Norgesgruppens bærekraftsfond.
Merkeordninger for regenerative gårdsprodukter i Norge (2026-2027) er finansiert av Orkla, Kolonihagen, Tine og Biomar.
Samarbeid
Nettverket består av
- Gårder
- GLOBE (Senter for global bærekraft)
- Norges Vel
- NMBU
- NIBIO
- Regenerativt Norge
- VitalAnalyse
- Sunn Jord
- Østfold fylkeskommune
- Akershus fylkeskommune
- Hvam Vgs.
- Kalnes Vgs.
- Natur Vgs.
- EARA
